Guinessiana

Tallene i parentes på slutten av hver innførsel er et internt referansenummer.

 

Overskrifter å søke på (CTRL+F):

*FØRST, ELDST

*LENGST

*ENESTE

*BEST

*STØRST

*KRAFTIGST

*VIKTIGST

*SIST

*MEST

*HØYEST, DYPEST

*DIVERSE

 

 

*FØRST, ELDST

- Første trykkluftboreanlegg i norsk bergverksdrift ble installert i Ludwig Eugen-stollen på Modum Blaafarveværk i 1875.

For å drive kompressoren ble det anlagt en dampmaskin som ble fyrt med ved. (106)

 

- Første gang det ble fremstilt jern var etter alt å dømme rundt år 1500 f.Kr. i områdene lengst øst i det nåværende Tyrkia.

            Bygget på enkelte skriftlige kilder kan det se ut som kunsten ble oppdaget hos oldtidsfolket hettittene som smeltet jern fra jernmalm som de fant i elvesand. Kanskje ble man klar over denne jernmalmens egenskaper ved en tilfeldighet under smelting av gullrik elvesand. (188)

 

- Den første kvinne som tok opp et bergverk her i landet, var så vidt vites enken etter siste eier til Englisdal grafittverk (Gjerstad, Aust-agder) da hun fikk privilegium på verket i 1785. (202)

     

- Den første kjente taubane i norsk bergverksindustri var ved Ringerike nikkelverk i Buskerud som fikk slik bane i 1874.

            Banen var bortimot 4 km lang og gikk mellom verkets hovedgruve og smeltehytta. (204)

 

- Første kjente turbin i Norge var en Fourneyron-turbin som ble installert ved Kongsberg Våpenfabrikk i 1844.

Den var i drift til 1892, og står i dag på Norsk Teknisk Museum. (113)

 

- Første norskbygde turbin ble laget ved Myrens verksted, Oslo, i 1850. (114)

 

- Første norske lensemaskin (vannkunst) ble anlagt i Herzog Ulrich gruve på Kongsberg i 1644. (3)

 

- Eldste bevarte norske gruvekart er over Sel kobberverk fra 1647.

  Kartet ble tegnet av verkets driftsleder, Sebastian Span. (4)

 

- Eldste spor av metallstøping stammer fra bronsealderen (ca. 1700 - 500 f.Kr.) og finnes bl.a. i Årdal i Sogn. (227)

 

- Første kjente bruk av termen ’geologi’ er i en norsk bok om et kraftig jordskjelv som fant sted i Christiania 24. april 1657.

I boken, kalt ”Geologia Norvegica", gir slottsprest på Akershus, Mickel Pederson Escholt, en geofysisk beskrivelse av skjelvet. I boken skriver han også om årsaker til jordskjelv, om mineraler, geologiske prosesser mm. Dette var trolig også den første naturvitenskapelige publikasjon som kom ut i Norge. 

”Geologia Norvegica" ble oversatt til engelsk og utgitt i London i 1663. På denne måten ble både boken og begrepet ’geologi’ spredt internasjonalt. Samtidig ble Norge satt på kartet som geologivitenskapens vugge. (6)

 

- Første kjente gruve er "Lion Cave" i Swaziland.

Karbondatering viser at denne gruven er 43000 år gammel. Steinaldermennesker tok her ut det jernholdige mineralet hematitt, som de knuste for å lage rødokerpigment som kunne brukes i kosmetisk øyemed, bl.a. til maling av de døde, eller til hårfarging. (9)

 

Første produksjon av svovelsyre i Norge fant sted ved Leren kromfabrikk ved Trondheim i slutten av 1830-årene.

            Råstoffet var de første årene muligvis siciliansk svovel. Fra 1841 baserte fabrikken svovelsyreproduksjonen på svovelkis fra Ytterøya gruver i Trondheimsfjorden. Leren kromfabrikk var med dette også landets første kjemiske fabrikk. (12) 

  

- Den eldste og lengst anvendte brytningsmetode er fyrsetting.

De tidligste påvisninger er fra yngre steinalder i Storbritannia, Syd-Frankrike og Tyskland for bryting av hard kalkstein i flintgruver. (99) 

 

- Første industristed – Kongsberg. 

Ved sitt første besøk i 1624 pekte kong Christian 4. ut hvor byen skulle ligge. Det fantes da verken bebyggelse eller virksomhet i området som skulle bli Norges første ensidige industristed. (18) 

 

- Første kjente reaksjon på miljøutslipp fra hyttedriften er fra 1723.

Ved matrikuleringen i dette året slapp brukerne på Mølnhus og Mebust i Selbu forhøyelse av landskylda fordi brukene tok skade av hytterøyken, dvs den svovelrike rostrøyken, fra Selbu kobberverks smeltehytte. Og i 1749 måtte brukets partisipanter betale erstatning til disse brukerne «for deres tagne skade paa Ager og Eng». (19)

 

- Første dokumenterte kruttsprengning i Norge foregikk i Lilledal kobbergruve (Kvinnherad) sommeren 1655.

Den første dokumenterte kruttsprengning i Europa fant sted i Frankrike i 1617.

Den første kruttsprengning i Skandinavia ble gjennomført av bergmenn fra Harz som i 1635 sprengte med krutt i Nasafjäll langt nord i svensk Lappmark ved norskegrensen. (21)

 

- Første norske bergverk som tok i bruk kruttsprengning i stor målestokk var Røros kobberverk hvor teknikken ble innført på slutten av 1650-årene.

De fattige skogressursene i området var avgjørende for den tidlige og brede bruk av krutt som substitutt for fyrsetting med ved. (22)

 

- Første konverter i Norge ble satt i drift ved Røros kobberverk i 1887.

Med dette ble Rørosverket også det første verket i Norge som fremstilte kobber med bessemering, og også et av de første kobberverk i verden som satset på den nye teknologien. (25) 

 

- Den første fungerende bessemerkonverter for stålfremstilling ble satt i drift i Sverige i 1858.

Oppfinnelsen var gjort to år tidligere av engelskmannen Henry Bessemer, men det var den svenske industrientreprenør Göran F. Göranson som stod for den praktiske utformingen av metoden ved sin bedrift Edsken Bruk i Gävleborgs län.

  

- De første norske myntene slått for en norsk konge ble fremstilt i England ca 950.

Penningene ble preget for Eirik Blodøks i York. (27)

 

- De første myntene slått i Norge ble fremstilt under Olav Tryggvason (995-1000).

Sølvmyntene ble slått med kongens bilde. Hans navn og tittel var ONLAF REX NOR.

Det har vært spekulert i om mynstsølvet stammet fra Akersberg Sølvgruve i Oslo, hvis tidlige historie er uklar. (28)

 

-  Den første mynten av Kongsberg-sølv ble preget i København i 1624.

Mynten var en speciedaler med et imponerende portrett av kongen Christian 4. I alt ble dette første kongsbergsølvet preget mynter til en verdi av 140 riksdaler, som kongen ga som gaver til sine barn. (29)

 

- De første myntene fra det nyopprettede myntverket i Christiania ble preget i 1628.

At myntverket ble lagt Christiania, og ikke til Kongsberg, må sees i sammenheng med at Sølvverket samme år ble delprivatisert og omgjort til et partisipantskap. (30)

 

- Første utmynting på Kongsberg etter at myntverket ble flyttet fra Akershus fant sted i 1686.

Flyttingen hang bl.a. sammen med at kongen tok tilbake Sølvverket i 1683. Myntpregingen har siden vært på Kongsberg. (31)

 

- Første cirkumferens ble tildelt i et privilegiebrev til Jernkompaniet i 1627.

Brevet ga kompaniet førsteretten til utnyttelse av skogen rundt bergverkene kompaniet disponerte. Første verk som fikk cirkumferens var Fossum verk ved Skien (34)

 

- Eldste kobberverk og første malmgruve overhodet som belegges i en sikker kilde, et forleningsbrev datert 1490, er Kronens kobberberg i Sandsvær.

Henrik Krummedike, be­falingsmann på Båhus festning og Johan Povelsen, norsk kansler og prost i Maria-kirken i Oslo, fikk da overlatt ”Kronens Kobberberg i Sandsvær så lenge kongen ikke annerledes bestemmer, og på de vilkår som er vanlig ved andre bergverker.”

P.t. (2013) pågår arbeid med å klargjøre forholdene rundt funnet av et ’smelteverk’ i Kopperåa, Meråker, som er ¹⁴C datert tilbake til 1300-tallet. (37)

 

- Den første bergordning (berglov) foreligger i april 1540.

Bergordningen som var et bestillingsverk fra kong Christian 3., oppsummerer gjeldende tysk praksis på området, og ble skrevet og trykket i Sachsen. (44)

 

- Den første berghauptmann ble utnevnt i 1540 og het Anthoni Brüske.

Berghauptmennene som hadde den øverste ledelsen av bergverkene, var på denne tiden adelige lensherrer og ikke fagfolk. (45)

 

- Første norskfødte oberberghauptmann  (det høyeste embetet innen bergvesenet i Norge) var

Michael Heltzen, utnevnt i 1764. (46)

 

- Første masovn i Norge kan ha blitt bygget av engelske jernverksfolk rundt 1575 på Fossum ved Skien. (47) Det har også fremkommet udokumenterte opplysninger om små (svenske?) masovner ved Akerselva omtrent på samme tiden. 

             Første dokumenterte masovn ble påbegynt ved Bærum verk i 1618. Ovnen ser ut til å ha kommet i drift først i1622. (77)

 

- De første tyske bergmenn kom til Norge på slutten av 1400-tallet.

            Disse bergmennene ble oppsendt til Norge av kongen for kortvarige undersøkelser om det fantes drivverdige malmforekomster i de norske fjellene. (50)        

 

- Første lovinngripen i norsk malmutvinning er Håkon 6. Magnussons retterbot for Østerdalen av 22. februar 1358.

Retterboten gjelder utvinning av myrmalm i allmenning. Den bestemmer at østerdøler og alle andre som ville utvinne jern i kongens allmenning, fritt skulle kunne gjøre det og ha rett til malmen. Retterboten er tolket som en forløper både for den fri skjerperetten og for kongens rett til å regulere malmutvinningen i kraft av bergregalet. (148)

 

- Første kjente offentlige regulering av bergverksdriften i Norge er fra 1405.

I en instruks som dronning Margrete utstedte til sin tronfølger Erik av Pommern da han skulle reise til Norge i 1405, står det bl.a.: ”Likeledes om noen kommer til ham med malm og ber om lov til å drive bergverk, så skal han ikke love dem dette, og ikke gi dem noe brev på det, for om det skulle skje, ville de dra det hele fra Kronen og legge det under seg selv.» Eller sagt med andre ord: Han måtte ikke gi løfter som kunne krenke en fyrstes regalrett på et lands mineraler. Dette er også første gang denne retten ble hevdet i Norge.

Blestring av myrmalm tilhørte allikevel fra gammelt av allemannsretten, en rett som ble stadfestet i Håkon 6. Magnussons retterbot i 1358. (52)

 

- Verdens eldste vekselstrømsdrevne jernbane i drift er Thamshavnbanen som går fra Løkken Verk til Thamshavn med åpning i 1908.

Banen var også landets første elektriske jernbane og den første privatbane bygd uten offentlige tilskudd.

Banen ble åpnet primært for transport av verkets kobberholdig svovelkis, men var også i bruk til offentlig person- og godstransport. Banen er i dag museumsbane. (53)

 

- Første kjente bruk av cupolovn er ved Froland jernverk i 1805/1806. (55)

 

- Første kjerrat i Norge var antakelig ved Kvikne kobberverk i 1710.            

Kjerraten lenset vann og heiste stein fra gruvene. (56)

 

 - Første kjente belegg for kjerrat overhodet fins fra Ungarn i 1439. (176)

 

- Norges første virkelige kjørevei, eller riksvei, gikk fra Kongsberg til Hokksund og ble ferdig i 1627.

Noe senere på 1620-tallet ble veien forlenget til Bragernæs (Drammen). Byggingen ble igangsatt på kongens ordre for å besørge effektiv transport mellom bergstaden og nærmeste havn. (57)

 

- Første bergverk som bygde eget vannkraftverk var Senjens Nikkelverk i 1882.

Dette skal også være et av verdens første vannkraftdrevne elektrisitetsverk.

Strømmen synes å ha blitt brukt til belysning i smeltehytta. (58)

 

- Første gruvearbeiderforening ble dannet ved Bosmo kisgruver, Rana, i 1896. (59)

 

- Første organiserte arbeidskonflikt i gruveindustrien kom ved Bosmo kisgruver, Rana, i 1898.

Arbeiderne la ned arbeidet i 4 måneder for bedre lønn. (60)

 

- Det eldste kart man kjenner til, er et gruvekart tegnet på papyrus ca. 1300 år f. Kr. over gullgruber mellom Nilen og Rødehavet. (65)

 

- Første kjente forsøk på utvinning av svovel i Norge ble gjennomført av marksjeider Aas (Røros kobberverk) som  1813/1814 forsøkte å utvinne svovel av tvilsmalm. (Se for øvrig tema-artikkelen Kisindustrien.) (66)

 

- Den første konverter for kobberfremstilling med basisk fôring var Knudsenkonverteren i Sulitjelma (1905).

Konvertere for kobberbessemering fikk slik fôring først rundt 1910. (75)

 

- Første flotasjonsanlegg ble tatt i bruk i 1907 ved Sulitjelmaverket og Konnerudverket.

Anleggene arbeidet etter den såkalte Elmore-prosessen. (67)

 

- Første kjente salg av konsentrat var ved Sulitjelmaverket ca 1912.

Produktet var et svovelkiskonsentrat. Senere ble salg av konsentrater et hovedprodukt fra norske bergverk. (69)

 

- Første flotasjonsanlegg for sammensatte sulfidmalmer i Europa var Sulitjelmaverkets flotasjonsverk som ble satt i drift i 1929 (se selektiv flotasjon).

I det nye anlegget flotterte man all råmalm direkte, og ikke bare vaskeriavgang som tidligere. Det ble fra starten flottert ut kobberkis, sinkblende og svovelkis. (70)

 

- Første verk hvor det ble fyrt med mineralsk brennstoff var Smølen kobberverk hvor det ble fyrt med steinkull i begynnelsen 1720-årene (se steinkullsmelting).

Dette var siste nytt innen smelteteknologi, og det var engelsk interesser som sto bak.

Så vidt kjent var dette også det først forsøk på innføring av engelsk teknikk i norsk bergverksindustri. (71)

 

- Første bruk av koks til metallurgiske formål var i ei smeltehytte like ved Løkken verk i 1850-årene. (72)

 

- Første store elektriske gruveanlegg var Røros kobberverks kraftstasjon Kuråsfossen fra 1896.
            Kraftverket var også det første i Norge med høyspentoverføringer. Verket leverte gjennom et 24 km langt nett strøm til kobberverkets mange tekniske innretninger og til lokomotiver. Selv om kraftstasjonen i dag ser liten og ubetydelig ut, representerte den i sin tid en stor og teknisk avansert utbygging i europeisk sammenheng.(74)

 

- Landets første bergverk som kom i sammenhengende og varig drift, var Bærum jernverk som ble startet som en del av Christian 4.s bergverkspolitikk omkring 1610.

Her ble også landets første dokumenterte masovn påbegynt i 1618. (77)

Fossum jernverk ved Skien var eldre. Det var tatt opp i 1542, men driften i perioden slutten av 1540-tallet og til 1624 er bare delvis kjent og derfor usikker. (146)

 

- Første dampmaskin ved bergverk ser ut til å ha kommet på Røros i 1841.

Maskinen skulle brukes til lensing av Kongens gruve. Maskinene ble ellers brukt både til lensing og heising.

Størst betydning hadde dampmaskindriften ved Vigsnes kobberverk som i 1885 disponerte 326 HK.

Med økende bruk av elektrisk kraft forsvant behovet for dampmaskiner rundt århundreskiftet 1900. (84) 

 

- Første oberberghauptmann utnevnt i 1643.

Han skulle føre tilsyn med bergverkene i Norge, samt en underordnet berghauptmann nordenfjells. (85)

 

- Første dokumenterte bruk av hestegjøpel (hestevandring) i Norge er ved Kongsberg Sølvverk i 1670.

Gjøpler ble anlagt for steinheising i to av verkets hovedgruver, Segen Gottes og Gottes Hülfe in der Noth.

Røros kobberverk fulgte kort tid etter i 1672, eller -73. Også Kvikne kobberverk kan ha vært tidlig ute. (86)

 

- Første verk som eksporterer malm for smelting i utlandet var Årdal kobberverk.

Malmen ble eksportert til England av en gruppe engelskmenn som forpaktet verket i perioden 1731-1734.

Denne praksis synes ellers ikke å ha blitt tatt opp ved noe verk før de engelske eierne av Alta kobberverk i de første årene etter oppstarten i 1826 sendte verkets malm til England for smelting. Verket fikk egen smeltehytte i 1839. (87) 

 

-  Den første ’Tysland-Hole-ovnen’ for elektrisk smelting av råjern satt i drift ved Christiania Spigerverk i 1925. (94)

  

- De første legeringer var kjent allerede rundt år 3000 f. Kr.

            Egypterne legerte da kobber med opptil 4 til 8 % arsen for å oppnå større hardhet. Legeringen er kalt arsen-bronse eller hvit bronse. (179)

  

  

*LENGST 

Lengst  trekullbaserte jernverksdrift var ved Båseland/Næs jernverk (Tvedestrand) med i alt 244 år.

            Båseland, grunnlagt i 1665, flyttet litt østover og skiftet navn til Næs i 1738. Masovnen ble slukket for siste gang i 1909. Verket var da det siste jernverk i Norge som produserte jern på gamlemåten. (209)

  

Lengste sammenhengende cirkumferensområde gikk fra Kristiansand og nesten til svenskegrensen i Østfold.

            Siste ledd i kjeden mot vest var Vigelands jernverk ved Vennesla som fikk utvist cirkumferens i 1792, det siste i øst var Moss jernverk som fikk cirkumferens i 1704. Området besto av cirkumferensene til 15 verk, 14 jernverk pluss Kongsberg Sølvverk. (207)

           Sølvverket er tett fulgt av Røros kobberverk og Løkken/Orkla kobber-/kisverk, begge med 333 års driftstid (1644-1977, hhv. 1654-1987). Både Sølvverket og Løkken hadde imidlertid sine hvileperioder hvor driften var minimal. Trekkes disse fra, vil Røros fremstå som det verk med lengst, sammenhengende regulær drift. (208)

 

- Den lengste innenlandske malmtransporten vi kjenner er på ca 500 km.

           Det dreier seg om jernmalm som i første halvdel av 1800-tallet ble tatt ut på nordsiden av Langvatnet ved Mo i Rana, fraktet med slede på vinterføre til Ytteren like nord for Mo, der omlastet til båt som tok malmen til Hommelvik noen mil øst for Trondheim, der igjen omlastet for transport til Mostadmarken jernverk ca 15 km lenger sør. (117)

 

- Lengste norske gruve-taubane gikk fra Skorovas gruver (Nord-Trøndelag) til utskipningshavnen Kongsmoen med i alt 45 km.

           En annen lang taubane gikk fra Folldal til Alvdal med en samlet lengde på 34 km. Den ble anlagt i 1906 og skal ha vært den lengste banen i Nord-Europa i sin tid.

           Skorovass-Kongsmoenbanen som var ferdig rundt 1950, hadde også den høyeste bukken vi kjenner med 34 m.

          En av verdens lengste taubaner (Kristineberg-gruven – Boliden) er 96 km lang. Av tilsvarende lengde var en taubane for papirmasse mellom Trelandsfoss og Lervika i Kvinesdal. (121) 

 

- Landets lengste, døde elvestrekning er trolig Folla, 12 km nedover fra Folldal sentrum (2015).

           Vannet er der så tungt forurenset av kobber etter gruvedriften ved Folldal verk (1748-1969)at fisken er utryddet. (38)

 

- Vannhjulet med lengst ’tjenestetid’ i norsk  bergverksdrift er blåsehjulet til å drive ovnenes blåsebelger.

          Det første hjulet ble anlagt ved det tidligst kjente kobberverket i Norge, Kopperåa i Meråker, tidlig på 1300-tall, mens landets antakelig siste blåsehjul ble revet på Kongsberg Sølvverk rundt 1911. Blåsehjulet har dermed, riktignok med lange opphold, vært i tjeneste i norsk bergverksdrift over et tidsrom på ca. 600 år. (108, 125)

 

- Den heiseinnretning med lengst og bredest anvendelse i norsk gruvedrift er utvilsomt håndhaspelen.

 

- Landets lengste stollanlegg er Christian 7. stoll ved Kongsberg Sølvverk med ca 7 km samlet lengde.

          Arbeidet med stollen ble påbegynt i 1782 og ble drevet videre inntil 1930-årene. Stollen er i alt ca 6 km lang sørfra Saggrenda og vel 1 km lang nordfra Jondalen. (39)

I Sachsen ble hovedstollen Rothschönberger Stolln (1844-1877) over 50 km lang med alle sidefløyer. Hovedstollen er ca 30 km lang. Trolig verdens største stollprosjekt. (104)

 

- Lengst bruk av vannhjul i gruvedriften var det ved Kongsberg Sølvverk hvor vannhjulsteknikk (kunsthjul) ble brukt til lensing av gruvene fra 1644 til 1900, dvs i 256 år.  

         Når hjulet ble tatt ut av bruk, var dette trolig også den siste maskinen av denne typen som var i regulær drift i Norge. (119)

 

- Landets lengste stangfelt er trolig stangfeltet til Dalsgruva i Gjerdrum (Hakadal jernverk) med i alt 1700 meter.

Stangfeltet som ble bygget i 1812, gikk gjennom ganske kupert terreng med en høydeforskjell på 83 m fra fossen hvor vannhjulet lå, til det høyeste punkt feltet måtte over. (116)

 

  

*ENESTE

- Eneste molyb­dengruve av betydning i Vest-Europa var Knaben gruve i Kvinesdal, Vest-Agder.

            Gruven var i mange år også den eneste igangværende molybdengruve i denne delen av Europa. Etter noe periodevis og spredt drift i  tiden 1885-1923, hadde gruven en sammenhengende driftsperiode på 50 år til den ble nedlagt i 1973. I sine beste dager leverte Knaben 7- 8% av verdensproduksjonen. (173) 

 

- Eneste verk som har produsert digelstål i Norge var Næs Jernverk (Tvedestrand).

            Verket produserte digelstål fra rundt 1860 til 1959. Omleggingen fra tradisjonell jernverksproduksjon av råjern og stangjern til digelstål ble redningen for verket i en tid da de andre norske jernverkene ble utkonkurrert av billig utenlandsk jern og stål mot slutten av 1800-tallet. (168)

  

- Eneste gruve i verden som har vært drevet sammenhengende i over 1000 år, er Rammelsberg gruve, syd for Goslar (Niedersachsen, Tyskland).

           Gruven ble offisielt grunnlagt i 968 og nedlagt i 1988. Gruven drev gjennom århundrene på sølv, kobber, bly, og i nyere tid sink. (5)

 

- Eneste vellykkede industrisatsing på kisforedling i Norge var Orkla prosessen. (15)

 

Eneste rene myr- og sjømalmbaserte jernverk i Norge var Øyensjø verk i Trysil.

           Verket drev på lokale myr- og sjømalmforekomster i perioden 1830 – 1868, men fikk ikke driften til å lønne seg.

          Det andre norske verk som smeltet med sjømalm var Odalen jernverk som smeltet med blandinger av sjømalm og bergmalm    fom 1757. (161)

 

- Eneste spikerhammer som eksisterer i dag er ved Næs Jernverk (Tvedestrand). (157)

 

- Eneste nattstigerhus ved noen gruve lå ved inngangen til Kongsberg Sølvverks store stoll, Christian 7. stoll, i Saggrenda.

            Huset var tjenestehus for nattstigeren som bl.a. skulle påse at ingen uvedkommende gikk inn i stollen for å avhente tyvsølv. (16)

 

- Eneste fahrkunst (mannskapsheis bygget av trestenger) i Norge var ved Kongsberg Sølvverk.

           Heisen ble bygget i 1881, og er den eneste bevarte i Europa med autentiske trestenger. (76)

 

- Eneste bergstad i Norge i dag er Røros.

          Røros kommune har vurdert bystatus, men kommet fram til at det var mer unikt å være bergstad enn by. Kongsberg som var landets andre bergstad, gikk over til å bli vanlig kjøpstad, eller by, i 1802. (128)

 

 

*BEST

- Beste gjenstandssamling fra bergverk er ved Kongsberg Sølvverk.

          Samlingen er også en av de beste i Europa. (78)

 

 - Best bevarte jernverksminne er Næs jernverk (Tvedestrand).

           Eneste sted hvor det er bevart noe av det gamle jernverksmiljøet både når det gjelder driftsinnretninger og boliger. I tillegg er masovnsbygningen, hammerdammen, vannrenne, vannhjul og blåsemaskin gjenoppbygd.

Kulturminnet forvaltes i dag av Næs Jernverksmuseum. (43)

 

- Best bevarte bergverk drevet på andre malmer enn sølv, kobber, jern og svovelkis, er Modum Blåfarveværk.

            Her er bevart verdifulle bygningsmiljøer fra produksjon og verkssamfunn. Kulturminnet omfatter også et interessant gruveområde som er tilgjengelig under jord. (83)

 

 

*STØRST

- Den største sosiale tiltakspakken i norsk bergverkshistorie var ved Kongsberg Sølvverk i forbindelse med at verket ble (foreløpig) nedlagt i 1805.

            Nedleggelsen berørte i alt 5084 personer, 1758 arbeidere, 1165 kvinner og 2160 uforsørgede barn. Et kgl. reskript fastla kriteriene for hvilke arbeidere som skulle få pensjoner og hvilke som skulle avskjediges med ett eller to års lønn. Avgjørende faktorer var alder, forsørgelsesbyrde, helsetilstand og eiendomsforhold. Reskriptet fastslo også at et jernverk skulle erstatte Sølvverket, at det skulle etableres annen virksomhet og at et fattigvesen skulle sørge for at ingen led nød.

            Som eksempel på hvordan kriteriene slo ut kan nevnes at en ugift arbeider under 50 år fikk ett års lønn, mens en på over 55 år, fikk pensjon for resten av sin levetid.

            For å føre kontroll med pensjonsutbetalingene ble det i 20 år ført egne lister og hvert halvår holdt mønstringer hvor pensjonistene måtte møte opp (hadde man f.eks. en plass som var stor nok til å fø en ku, ble det trekk i pensjonen). Pensjonen var lik den reglementerte lønnen, dvs. lønn uten noen form for tillegg. (201)

  

- Den største kjente ulykke noensinne ved et norsk malmbergverk inntraff i 1736 da Kongsberg Sølvverks kruttmølle eksploderte og drepte kruttmesteren og syv arbeidere. (197)

  

- Størst antall sysselsatte i norsk bergverksdrift noensinne var i 1918 med 9.458 arbeidere ved gruvedrift, oppredning og hyttedrift. (196)

 

- Norges største bedrift i førindustrielle tid er Kongsberg Sølvverk.

            Sølvverket hadde 1770/71 noe over 4000 arbeidere, mer enn dobbelt så mange som ved noe annet norsk bergverk før eller siden. (195)

  

Norges største nikkelgruve har vært Råna gruver (Ballangen, Nordland), i drift 1988-2002.

            I tidligere perioder var Flåt gruve (Evje og Hornnes, Aust-Agder) den største. (171)

  

- Den største ’gullgruve’ i Norge har vært Biedjovaggi kobberverk (Kautokeino kommune) hvor det i verkets siste driftsperiode fra 1985-1991 ble produsert gullholdig kobberkonsentrat som ved elektrolyse (eksternt) ga 6,2 tonn gull. De siste par driftsårene fikk gruveselskapet mer betalt for gullet enn for kobberet i konsentratet de solgte. (170)

 

- Norges største eksportjerngruve er A/S Sydvaranger.

            Gruveselskapet ble grunnlagt i 1906 og ble hovedsakelig drevet på malm fra Bjørnevatn-feltet syd for Kirkenes. Bortsett fra noen års avbrudd grunnet krigshandlinger og gjenoppbygging etter krigen, var gruven i drift fram til 1996. Etter 11 års driftshvile ble den så tatt opp igjen i 2007 med nye eiere under navnet Sydvaranger Gruve A/S.

Gruven gikk konkurs i november 2015, ifølge styret, grunnet vedvarende lave prisene på jernmalm. Mellom 350-400

ansatte mistet jobben ved konkursen. (166)

 

- Største underjords jerngruve i Norge var ved Fosdalens bergverk (Malm, Steinkjer komm.), grunnlagt i 1906. (165)

  

- Den største hestevandring vi kjenner er fra England hvor oppviklingsspolen for linen (kurven) var 9 m i diameter, og bommene var 11 meter lange.

Hestevandringen kunne bli drevet av opp til 16 hester samtidig. (149)

  

- Den største malmknuser noensinne i norsk gruveindustri er stormølla Anders ved A/S Sydvaranger.

            Malmknuseren har en diameter på 6,5 m, en høyde på 9,65 m og en malekapasitet på 1000 tonn pr time. (154)

 

- Største ’skjerpekommune’ i landet er Rana kommune i Nordland.

Etter at det hadde vært gjort spredte forsøk med skjerping i området siden 1639 skjøt virksomheten fart rundt 1880, og i løpet av de etterfølgende hundre år ble det så registrert flere malmfunn i Rana enn i noen annen kommune i landet slik at Rana satt norgesre­kord i skjerpeanmeldelser og mutinger. (147)

  

- Landets mest omfattende gruvedrift var ved Kongsberg Sølvverk.

Vi kjenner omkring 2000 dagåpninger – sjakter, skjerp og stoller spredt over et område på 30 km i nord-sørlig retning, og 15 km i øst-vestlig retning, dvs ~ 450 km². Antall årsverk er anslått til 300.000, langt høyere enn det nest største verk, Røros kobberverk, med ca 115.000 årsverk. (92)

 

- De største maskinanlegg i sin tid var vannkunstene som drev gruvenes pumpeverk. (123)

 

- Den mest omfattende stolldriften i Norge var ved Kongsberg Sølvverk. (112) 

 

- Den største cirkumferensen registrert i vårt materiale er på 8 (gamle, norske) mil ≈ 90 km.

C. ble tildelt Lesja jernverk i 1660 som et langstrakt område nedover mot Romsdalen. (73)

  

- Største Elmore-anlegg i Europa ble anlagt ved Sulitjelmaverket, og det som ble holdt lengst i drift (til 1920).

Se Elmore-prosessen. (68)

 

- Norges største utslipp av svoveldioksid var ved Sulitjelmaverkets smeltehytte.

På 1980-tallet sto utslippene fra hytta for over 10 % av Norges totale utslipp. 

Pga. de store utslippene var myndighetene under strekt press både hjemme og ute for å få lagt ned smeltehytta. Problemet løste seg på en dramatisk måte da en utblåsning i smelteovnen 3. februar 1987 gjorde så stor skade at hytta ikke ble satt i drift igjen.

 

- Størst utbygde dam- og rennesystem i Norge var ved Kongsberg Sølvverk.

Systemet var også et av de største i Europa og omfattet i alt 65-70 dammer med 1,5 millioner m³ vann, samt 40-50 km vannrenner (før 1900-tallet - førindustriell tid). Dette var tidens største tekniske system i Norge. Se oppslaget vannrenne.

Europas største dam- og rennesystem var ved Oberharz i Tyskland med i alt 69 dammer med 10 millioner m³ vann, og 198 km renner. (122)

 

- Største kunstige dal i Norge er Bjørnevatn gruvefelt (dagbrudd) syd for Kirkenes (Sydvaranger Gruve A/S). (7)

 

- Norges trolig største vannhjul, med en diameter på 16,3 m, ble bygget på Kongsberg i 1837/38.

To like store hjul ble bygget dette året, en kjerrat og et kunsthjul. Begge hadde akselkranser av jern, en forutsetning for å bygge så store hjul. Et av vannhjulene sto i en hjulstue med den største, bevarte hjulstuemur på Kongsberg, og en av de best bevarte. Muren var 22 m lang, 9,5 m bred og 6 m høy. Over gråsteinsmuren sto en enda høyere tømmerbygning. (19)

 

- Verdens største vannhjul sto på Isle of Man i Irskesjøen og hadde en diameter på ca 22 m.

Hjulet ble bygget i 1854 og brukt i lensingen av en gruve på øya. Hjulet kalles, ”The Great Laxey Wheel“, eller „Lady Isabella“ og eksisterer fortsatt som et nylig restaurert kulturminne. (107)

 

- Verdens største forekomst av ilmenittmalm ligger i Dalane mellom Egersund og Flekkefjord.

Tellnesforekomsten, satt i drift i 1960, har reserver for flere hundre års drift med nåværende uttaksvolum på to millioner tonn malm. Ilmenitt er råstoff for produksjon av pigmentet titanhvitt for å lage hvitfarge. (129)

 

- Største inndrift med fyrsetting i Norge kan være oppnådd under arbeidet med den store Christian 7. stoll på Kongsberg med 7,4 m pr. måned og 67 m i året.

Avgjørende for de gode resultatene var at stollen ble utstyrt med takhjell som radikalt bedret ventilasjonsforholdene. (20) 

 

- Størst råjernproduksjon i Norge gjennom tidene var i 1840-årene med gjennomsnittlig 9750 tonn pr år.

Gjennomsnitt for perioden 1660-1870: 7000 tonn pr år. (35)

 

- Største sølvklump i Sølvverkets historie ble funnet i 1867 og veide nærmere 500 kg. (93)

 

- Største trekullforbruk i Norge gjennom tidene var i 1780-årene med et forbruk på rundt regnet 450.000 m³ pr år.

Bergverksdriften i Norge sto på sitt høyeste på slutten av 1700-tallet. (36)

 

- Norge verdens største leverandør av nikkel i 1870-årene.

Rundt midten av 1870-tallet var hele 40 gruver og 7 smelteverk for nikkel i drift. Inntil 1880 sto norske gruver for om lag halvparten av verdens nikkelproduksjon.

Oppdagelsen av de store nikkelforekomstene i Ny-Kaledonia vest for Australia i 1865 og ved Sudbury i Canada (verdens største nikkelforekomst) i 1883 medførte fallende priser som gjorde de fleste norske nikkelgruvene ulønn­somme. (54)

 

- Størst bruk av fyrsetting i norske gruver var ved Kongsberg Sølvverk. (91)

 

- Verdens største mynt var trolig den svenske ”tiodalaren” i kobber som veide nærmere 20 kg.

Mynten var en av de såkalte ’plåtmynten’. Tidaleren var i bruk i over 130 år fram til 1776. Fra 1720-tallet fortelles: "Mången bär sina pengar i ett rep på ryggen, andra lägger dem på huvudet, och om summan är stor, så kör man den på vagn." (100) 

 

- Verdens største kobbergruve gjennom tidene er Bingham Canyon Mine  i delstaten Utah, U.S.A.

Gruven har vært drevet som dagbrudd siden 1906. Dette har resultert i en gruveåpning som er 1.2 km dyp, 4 km bred og som dekker et område på 7.7 kvadratkilometer. Fram til 2011 har gruven produsert over 19 millioner tonn kobber foruten (beregnet) 785 tonn gull og 6500 tonn sølv.

I 2011 ble det produsert 237000 tonn kobber. Til sammenligning ble produsert ca. 47 tonn kobber i snitt hvert år den tiden Røros Kobberverk var i drift (1646-1977). Det kan også tilføyes at samlet produksjon av sølv på Kongsberg Sølvverk gjennom 335 år var 1350 tonn.(127)

 

- Den største gullklumpen som er funnet er den såkalte ”Holtermann-nuggeten” på 214 kg rent gull. Klumpen ble funnet i Australia i 1872. (180) 

 

 - Verdens største produsent av sink er Kina. Skandinavias største sinkforekomst ligger i Åmmeberg, Östergötlands län i Sverige hvor det har vært betydelig produksjon siden 1847. (183)

 

 

 

*KRAFTIGST

- Verdens kraftigste vannhjul ble bygget i byen Troy i staten New York i 1851.

Hjulet var et overfallshjul med en diameter på ≈19 m, og en bredde på 6,7 m. Hjulet veide 254 tonn, hadde en omdreiningshastighet på 2,5 runder/min og ydet maks 500 HK. Hjulet som ble kalt ”The Niagara of water wheels”, kollapset tidlig på 1900-tallet.

Det fantes hjul med større diameter i Storbritannia (søk The Great Laxey Wheel), men ingen som var kraftigere. (11)

 

 

*VIKTIGST

Det viktigste  jernmalmfeltet i den gamle jernverkstiden (1620 - rundt 1870) var Arendalsfeltet, dvs. området mellom Grimstad og Tvedestrand.

            I denne perioden regner en at gruvene herfra leverte 2/3 av all malm som ble brukt ved norske jernverk. Den store malmeksporten fra området skyldes også at malmen hadde høy kvalitet med lavt fosfor- og svovelinnhold, noe som ga godt, smibart jern. (162)

  

- Det viktigste reservegrunnlag for norsk bergindustri har vært sulfidmalmene.

Denne mineralgruppen har vært grunnlag våre kobber-, kis-, nikkel-, bly-, sink- og koboltgruver, dvs. langt på vei all norsk gruveindustri med unntak av jernverkene og Sølvverket på Kongsberg. 

 

- Norges viktigste bergverk gjennom tidene var Kongsberg Sølvverk (målt etter antall årsverk).

Fra starten i 1624 fram til nedleggelsen i 1958 ble det her utført ca 300.000 årsverk, eller 80 millioner dagsverk. (Det omfattende bondearbeidet med vedhogst, trekullbrenning og kjøring er ikke inkludert i disse tallene).

Neste på listen er Røros kobberverk med anslagsvis 115.000 årsverk.

            Verket var en tid et av de største sølvverk i Europa. (17)

 

- Viktigste landsdel for norsk bergverksdrift på 1900-tallet er Nord-Norge med Sulitjelma og A/S Syd-Varanger som det mest fremtredende verk.

Landsdelen hadde, med unntak for Alta kobberverk og Senja nikkelverk, tidligere hatt lite bergverksdrift. (81)

 

 

*SIST

- Den siste kjerrat i drift i Norge var trolig ved Kongsberg Sølvverk hvor den siste ble stanset i 1900. (175)

  

- Siste vannhjulsdrevne hammerhytte i regulær virksomhet var ved Næs Jernverk hvor hytta var i drift med uthamring av stål fra verkets digelstålverk frem til 1959. (160)

 

- Siste hestevandring i norsk bergverksverksdrift var trolig ved Trollerud sølvgruve ved Vinoren (Flesberg, Buskerud) hvor slik bruk er registrert i rapporter fra 1898 til 1904. (120)

 

- Siste hestevandring man kjenner til i regulær drift var i Rælingen i 1961.

Vandringen ble brukt til å drive en treskemaskin. (33)

 

 - Siste verk av betydning som ble igangsatt i den gamle jernverkstiden var Froland jernverk (Froland, Aust-Agder) som fikk privilegier i 1763. (159)

  

- Siste gruvehest i regulær bruk var trolig ved Gammelgruven på Løkken hvor man sluttet med hestetransport i 1951. (126)

 

- Siste verk i Norge som smeltet kobber med den tradisjonelle femtrinnsprosessen, var Selbu kobberverk i Meråker (Nord-Trøndelag). Hyttedriften ble her innstilt i 1894. (10)

 

- Siste kisgruve i Norge, Tverrfjellet gruve på Hjerkinn, ble nedlagt i 1993. (13)

 

- Norges siste sulfidmalmgruve (pr. 2016) var Råna gruver (Ballangen, Nordland) som produserte nikkelkonsentrat.
            Gruven var bare i drift i perioden 1988-2002 og var ved nedleggelsen eid av det finske metallurgiselskapet Outokumpu. (142)    

 

- Siste fyrsettingsdrift i Norge, og trolig i Europa, fant sted ved Kongsberg Sølvverk sommeren 1890. 

Dermed var en 267 år gammel bergbrytingstradisjon avsluttet ved Sølvverket. (24)

 

- Siste trekullbrenning til bergverksformål er registrert ved Kongsberg Sølvverk i 1920-årene. (26) 

 

- Siste vannhjul i industriell drift i Norge var hjulet som drev Storhammeren på Næs Jernverk (ved Tvedestrand) fram til 1959 da en flom satte en endelig stopper for verksdriften.

Kanskje var dette det siste vannhjulet i regulær, industriell drift i et vestlig industriland. (32)

 

-  Siste verk som hadde partisipantskap som eierform, var Røros kobberverk som ble aksjeselskap først i 1910. (51)

 

- Siste kobbersmelting basert på lokale forekomster i Norge var ved Sulitjelmaverket i 1987.

Smeltehytta ble nedlagt, bl.a. på grunn av de store utslipp av SO₂-gass som bidro med en stor andel av det totale utslippet i Norge. (95)

 

- Siste jernverk som produserte jern ved hjelp av trekull var Næs Jernverk (ved Tvedestrand)

Den trekullfyrte masovnen ble blåst ned i 1909. (115) 

 

- Den siste som blestret myrmalm i ovn av gammel type var kanskje Halvor Pedersen Tangen som smeltet jern i Atndalen (Hedmark) på 1850-60-tallet, eller kanskje noe senere. (96)

 

- Den siste privateide smalsporede jernbane i Norge ble avviklet i 1972 da Sulitjelma-samfunnet dette året fikk fast veiforbindelse ned til kysten. (139)

 

*MEST

- Mest utbredt av sulfidmineralene i Norge er svovelkis.(186)

 

  

- Mest interessante kulturminne fra oppredningen er trolig det intakte flotasjonsverket (se flotasjon) på Storvarts (Røros) fra 1947. (79)

 

- Landets mest lønnsomme bergverk før 1900-tallet var det privateide Røros kobberverk. (89)

 

- Det teknisk mest avanserte historiske bergverk i Norge var Kongsberg Sølvverk. (98)

 

- Det verk som mest konsekvent brukte fyrsetting i malmbrytingen var etter alt å dømme Løkken kobberverk.

Fyrsetting ble brukt fra gruven ble tatt opp i 1654 til slutten av 1800-tallet. Løkken-kisen er ekstremt hard og tung å bore i og kruttsprengning ble derfor nesten bare brukt til bryting av gråberg. (132)

 

*HØYEST, DYPEST

- Landets dypeste gruver er på Kongsberg.

Den aller dypeste er Kongens gruve, i drift fra 1623-1943, med en dybde på 1068 m, hvorav 460 m under havet.

En annen gruve som utmerket seg med stort dyp er Segen Gottes gruve som i 1778 nådde 550 m dybde (loddrett målt), og da var Nordens dypeste gruve og en av de dypeste i hele verden. (90) 

 

- Norges høyestliggende gruver var Overbergsgruvene ved Årdal kobberverk som lå på rundt 1500 moh.

Det er allikevel ikke veldig spesielt i forhold til mange gruver i Alpene som lå på over 2000 moh. Men trolig hadde Årdals-gruvene det barskeste klimaet. (61)

Norges høyeste bergverk i dag er skiferbruddet i Grimsdalen statsallmenning ved Rondane som ligger 1350 moh. (130)

 

- Den høyeste røykkanal for avtrekk ved fyrsetting ble anlagt i Armen gruve (Kongsberg) i 1867 med en høyde på 568 meter.

De vertikale røykkanalene ble bygget ved oppmuring av en loddrett vegg i en eksisterende sjakt slik at den fikk to avdelinger, en røykavdeling og en avdeling for annen drift. (101)

 

 

*DIVERSE

- Den tyngste heiselinen vi kjenner, er kjettingen på en av Europas tidlige kjerrater, anlagt i 1539. Den veide ca 10 tonn (!) og heiste fra 140 meter.

  

- Verdens nordligste malmbergverk er Repparfjord kobberverk på Ulveryggen i Kvalsund kommune, Finmark.

          Verket, som lå ca 35 km i luftlinje sør-øst for Hammerfest, ble kun drevet 1972-1978 og var da eid av Folldal Verk A/S. Det er nå (2014) planer om å starte drift på kobber i det samme området. (42)

 

 

- Det ’tyskeste’ av alle bergverk i Norden var Kongsberg Sølvverk.

Tyske bergmenn, tysk ledelse, implementeringen av tysk teknikk, kultur og språk var enda tydeligere her enn ved andre verk. (97)

 

 

- Den minste cirkumferensen registrert i vårt materiale er på 1 (gammel, norsk) mil ≈ 11,3 km.

            Cirkumferensen ble tildelt Bolvik jernverk (Skien) i 1692. (206)