Skjerp

Skjerp/skierp/skurf/skurv/forsøksdrift/påhogg (ty. Schurf)

 

Sted hvor fjelloverflaten er brutt for å undersøke en økonomisk interessant malmforekomst.

 

Den forsøksdrift som er innbefattet i begrepet ’skjerping’ kunne være mer eller mindre omfattende. I praksis kunne et s. bli ganske dypt før det fikk betegnelsen ’gruve’. Én forfatter omtaler et s. som ”en mindre gruve” og setter en grense på 40 meters dybde før det kan kalles en regulær gruve.[1]

            Et s. gir i seg selv ingen rettigheter til finneren (det kan f.eks. ikke overdras til andre), men kan danne utgangspunkt for varig bergverksdrift hvis finneren (skjerperen) går fram på den måte som er foreskrevet i bergverkslovgivningen, se førstefinnerretten.

 

Varia:

- Årdal kobberverk i Sogn hadde i flere år en overoptimistisk direktør, Johann Heinrich von Schört ,som var overbevist om at de norske fjellene nord for Årdal  inneholdt umåtelige rikdommer. Han bygget her på alkymisten Paracelsus som hevdet at den største rikdom og skatt på hele jordkloden skulle befinne seg i et kaldt og øde land mellom 60. og 70. breddegrad [omtrent Bergen til Alta]. Det inngikk også i Schörts teorier at Horrungene og fjellene syd for dem var et "promontorium" eller "centrum metallicum" hvor metallene lå lagvis oppå hverandre med gull på topp. På bakgrunn av slike berggeologiske forestillinger meldte Schört høsten 1719 til kongen, Fredrik 4., som eide verket at de hadde gjort et sensasjonelt nytt malmfunn, det såkalte ”millionskurfet”. I brevet til Rentekammeret skriver han at det nye funnet var verd 73 1/2 millioner riksdaler. Dette hadde han funnet ved å beregne volumet og gehalten. Ifølge disse beregninger var malmgangen en fot bred, 8000 m lang og 600 m dyp. Rentekammeret var imidlertid nøkternt, og lurte spesielt på hvordan Schört kunne vite at skjerpet var 600 m dypt. Skepsisen viste seg velbegrunnet. Undersøkelseskommisjonen som i 1720 undersøkte verket, fastslo at gehalten i funnet var så lav at det ville koste 288.787 rdl 48 sk å produsere et skippund kobber (=ca 1,8 millioner rdl/tonn). Denne beregningen var bare gjort for å vise at her var det millioner å tape ikke å vinne.[2]

 

Fotnoter

1. Helland 1885 (782): 62.
2. Johannessen 1983 (312): passim.