Verksbiografier gir bedriftshistorien til det enkelte verk i kortform. Presentasjonen skiller seg fra vanlige bedriftshistorier ved at den er strukturert i tabellariske oppstillinger etter et fast mønster. Hensikten er å gi leseren rask tilgang til sentrale karakteristika og de viktigste hendelser ved et verk i et livsløpsperspektiv - en bedriftshistorie i kondensert form. Forhåpentligvis vil en slik tilrettlegging også være et nyttig supplement og referanse ved lesing av annen bedriftshistorisk litteratur vedrørende verket.
For større verk og verk med et godt kildegrunnlag er presentasjonen tre-delt:
- NØKKELINFORMASJON gir opplysninger og oversikter over bl.a. forhistorie, eiere, salgsprodukt(er), kunder, de viktigste gruver, metallurgiske og geologiske forhold, produksjon og maskinhistorie, transport, sosiale ordninger og velferdstiltak.
- TIDSTABELL gir en kronologisk oversikt over de viktigste hendelser i verkets historie.
- DIVERSE gir opplysninger om kilder, relevante arkiver, oversikter over kulturminner/sagn/tradisjoner/arrangementer knyttet til verket, samt henvisninger til andre ressurser som lokale historielag mm.
I tillegg vil den enkelte biografi innledes med en kortfattet oversikt over verkets historie.
For mindre verk utarbeides vanligvis enklere biografier tilpasset mengden av tilgjengelige kilder.
Siden omfatter ikke virksomheter for uttak av industrimineraler, naturstein o.l., eller rene bearbeidende foretak som jernstøperier, valseverk o.l.. Tema er primært virksomheten ved norske malmbergverk og kisgruver som arbeider med norske mineraler, herunder også en del mindre foretak med begrenset drift. Det gis også plass til omtale av frittstående smeltehytter og noen større enkeltgruver som har hatt flere eiere og drivere, samt enkelte spesielle foretak med nær tilknytning til bergverksindustrien.
Kildegrunnlaget for verksbiografiene er i det alt vesentlige trykte kilder som bedriftshistorier, lokalhistoriske arbeider, offisielle publikasjoner (Bergmesterens beretninger o.a.), artikler i fagtidsskrifter og diverse oversiktsverker. Av mer ’primær’ karakter kan nevnes utnyttelsen av reiseberetninger og "relasjoner". Ellers har direkte kontakt med stedlig lokalhistorisk ekspertise gitt mye nyttig informasjon.
Det har ikke vært naturlig å utstyre biografiene med noteapparat med referanse til kildene for enkeltopplysninger i tekstene. Oversikt over anvendte kilder gis i litteraturlisten under DIVERSE.
Det er p.t. utarbeidet få verksbiografier i prosjektet. For en oversikt over gjenstående verk se siden Verksbiografier under arbeid.
MERKNADER
- ’Verk’ forstås i dette prosjektet først og fremst som en lokal størrelse. Verksbiografien vil derfor holdes samlet selv om verket skifter eier, produkt(er), navn, ekspanderer i andre deler av landet osv, så lenge virksomheten har sine røtter på samme sted. Eksempler på dette er Folldal (p.t. ikke bearbeidet) og Løkken/Orkla (p.t. ikke bearbeidet). Hvis en ’indre sammenheng’ er helt fraværende, noe som bl.a. gjelder for enkelt kobberverk/nikkelverk med virksomhet på samme sted, vil verkene bli behandlet hver for seg.
- Lenkede ord i biografien har to farger, blå eller rød. Blå ord leder til et oppslag ved å klikke på ordet. Røde ord betyr at materiale foreligger, men at artikkelen ikke er skrevet. Ta gjerne kontakt via Kontakt meg-fanen (på menylinjen) for eventuell utarbeidelse av artikkel.
(En oversikt over ’røde’ ord/oppslag ligger på siden Leksikonoppslag under arbeid, hhv.Verksbiografier under arbeid.)
- Norsk Bergverksmuseum arbeider p.t. (2012) med en presentasjon av en rekke norske bergverk, med særlig vekt på kulturvernaspektet. Delrapporter fra flere av bergverkene kan lastes ned, se http://www.norsk-bergverksmuseum.no/index.php?pageid=3412.
- Sekundærlitteraturen som verksbiografiene for en stor del bygger på, gir gjerne ulik vekt til de forskjellige sider ved et verks historie, hvilket kommer igjen i biografien. Godt dokumentert er nesten alltid de personalhistoriske sider (eiere og ledelse), og verkets ytre historie (funn, privilegier, driftstid og nedleggelse); varierende dokumentert er intern- og eksternkommunikasjon, produksjon og produkter, kullforbruk, forholdet til lokalmiljø og bønder som underleverandører av varer og transporttjenester, malmgeologiske forhold herunder gehalt i malm; svakt dokumentert er ofte den maskintekniske historie, belegg og lønn, samt bedriftsøkonomiske forhold som lønnsomhet, kunder, overskudd, underskudd og kostnadsfordeling mellom verkets virksomheter. For mange verk vil det derfor oppstå lakuner i det ferdige materialet, særlig når det gjelder momenter nevnt under siste punkt.
- Det gis begrenset med personalhistoriske opplysninger. De har større interesse i lokalhistoriske og bedriftshistoriske arbeider enn i dette prosjektet. Typisk opplyses således at verket var eiet av et partisipantskap uten at alle partisipantene listes opp.
- Da det senere kan bli aktuelt å kode informasjonen i Tidstabellen, slik at en kan trekke ut informasjon om f.eks. teknologi, eierskap, fagforeningsaktivitet, bedriftsutvikling osv., får hver hendelse en egen rad slik at ett år kan ha flere innførsler.
- For de fleste verk gjelder at kildene gir flere og til dels svært ulike navnevarianter. Oppføringspraksis er at alle funn tas med, så langt mulig med de nyeste former først. Alle varianter er søkbare.
- Det planlegges en større oversikt over skjerp, prøvedrifter og små gruver. I Foslies (1925, Sør-Norge) og Poulsens (1964, Nord-Norge) arbeider omtales i alt 2241 gruver og forekomster hvorav bare ca 10 % er planlagt for gruvebiografi i dette prosjektet.