Akselkrans

Akselkrans^[1] 

Krans av støpejern på vannhjulsakselen med åpninger for fastbolting av hjularmene.

A. ble i Norge tatt i bruk i første halvdel av 1800-tallet, og medførte flere fordeler: A. ga armene et mer stabilt feste enn da de ble boltet fast utenpå en aksel (hjulstokk) satt sammen av tømmer. Videre ble hjularmene nå bare så vidt radien av vannhjulet mot tidligere diameteren på hjulet. Kortere armer montert i eikeformasjon direkte ut fra hjulakselen tillot et høyere antall armer og et større og kraftigere hjul som ikke så lett kastet seg skjevt. Videre ble hjulet langt lettere å bygge og å reparere. Gikk en eller flere armer i stykker, kunne de byttes ut uten å ta hjulet ned – armene kunne bare skrus fast i hver ende til aksel og hjulring.

En illustrasjon av en a. på Kongsberg viser en krans utformet som en grov ’hjulfelg’ med høye vanger vinkelrett på akselen. Hjularmene ble innboltet parvis nede i åpninger/fordypninger som ga sidestøtte alle veier. Kransen var montert på en åttekantet hjulstokk.

Varia:

- Et av de mest utsatte punkter på vannhjulene var ved akselen der hjularmene løp

sammen og var festet. Her virket kreftene som dro hjulet rundt, sammen med hjulets egen tyngde, innen et konsentrert område. Her var også hjularmene i den tradisjonelle vannhjulskonstruksjonen svekket ved innfelling og sammenbolting.

- Den først bruk av a. vi kjenner er fra Dalsgruva i Gjerdrum hvor et kunsthjul med slik krans ble bygget i 1811. På dette hjulet ble a. satt inn på en ”Belægning” av furu som omga stokken og ga den en langt større diameter. Armene ble så skrudd direkte i furu-utforingen.^[2]

- De første a. ved Kongsberg Sølvverk ble levert av Froland jernverk i 1838. A. var montert på en kjerrat og et kunsthjul, begge med hjuldiameter 16,3 m - de største hjulene noensinne på Kongsberg, [og trolig de største vannhjul bygget i Norge].

- A. var et av flere skritt i utviklingen fra de tradisjonelle trehjul til hjul helt av jern. Aksler av jern ble in­trodusert av den engelske ingeniøren John Smeaton omkring 1770, og senere på 1800-tallet kom de rene jernhjul. Aksler og hjul av jern kjennes ikke fra norsk bergverksdrift.