Se siden ABC Info nedenfor om denne siden: Sidens plass i prosjektet, temaoversikt, hvordan stoff skal sendes og hvilke opplysninger som skal følge med, generelle betingelser mm.
ARTIKLER
ARTIKKEL 1 A,B,C.(TA). Malm og menn under 1700-tallet.
Stikkord/ingress: Artikkelen forsøker å kaste lys over 1700-tallets malmleting i Rana i Nordland. Tidligere har man kjent til noe omkring aktivitetene på 1600-tallet og Mostadmarken jernverks muting av jernmalm i 1799. Det er alt. Men arkivene etter Rentekammeret viser at malmleting i trakten forekom både i statlig og privat regi før mutingen til det nevnte verket. Kildene viser også at for utenom jernerts ble både kobberkis, blyglans og kvarts avdekket.
Forfatter: Thor Helge Eidsaune. Forfatteren er konservator NMF ved Helgeland Museum avd. Rana.
Av tekniske årsaker må artikkelen deles i tre deler.
ARTIKKEL 2.(TA). AS Sydvaranger - en norsk pioner innen gruvedrift i det 20. århundre.
Stikkord/ingress: AS Sydvaranger er kjent som det største bergverket i landet i det 20. århundre. Det som er mindre kjent er at selskapet også har vært en drivende kraft i utvikling av moderne og effektive metoder for utnyttelse av jernmalmer med lavt jerninnhold. I denne artikkelen belyses de to perioder i selskapets historie hvor de viktigste gjennombruddene i den teknologiske utviklingen fant sted.
Forfatter: Odd Harald Kvammen. Forfatteren er rådgiver ved Stortingsarkivet.
Artikkelen er en bearbeidet utgave av et foredrag som ble holdt på Bergverksseminaret i Mo i Rana 20.9.2012.
ARTIKKEL 3.(TA). Dammer og renner.
Stikkord/ingress: Med en maskinteknologi som baserte seg på direkte tilførsel av driftsvann, var endel bergverk avhengig av et fungerende dam- og vannrennesystem. Ikke ved noe verk ble dette systemet mer utbygget enn ved Kongsberg Sølvverk som derfor brukes som case for virksomheten på dette driftsområdet.
Forfatter: Per R. Mikkelsen. Forfatteren er prosjektansvarlig for dette nettstedet.
ARTIKKEL 4.(TA). Kopper-/kiskonflikten med Storbritannia under 1. verdenskrig.
Stikkord/ingress: Under første verdenskrig var svovelkis det viktigste produktet fra norsk bergverksdrift. Den inneholdt mer eller mindre kopper og ble eksportert bl.a. til Tyskland og Storbritannia. Storbritannia ønsketå stoppe eksporten til Tyskland siden kisen bl. a. var et viktig råstoff for framstilling av ammunisjon. Slik kom Norge i konflikt med britiske (og tyske) interesser, men fant trass i erklært nøytralitet å måtte bøye seg for de britiske kravene, noe som førte til at Norge i forholdet til Storbritannia ble karakterisert som den "nøytrale allierte.
Forfatter: Gunnar Aker Johannessen, født 1944. Pensjonert fylkesgeolog i Troms. Har tidligere arbeidet bl. a. for Elkem og NGU med kopper-/ svovelkisforekomster i Sulitjelma, Grongfeltet, Rørosfeltet og Ølve i Sunnhordland.
FRA SØLVETS HISTORIE.
Stikkord/ingress: I denne artikkelen belyses visse sider ved sølvets egen historie og den rolle og betydning metallet har hatt i det almenhistoriske forløp. Det presenteres en trefaset historie hvor det har foregått en glidning fra en utnyttelse av sølvets opprinnelige ’indre verdi’ som markør for status og makt til dagens ’ytre verdi’ som vanlig produksjonsråvare. Videre behandles økonomisk-historiske temaer knyttet til sølvutvinningen, sølv som monetært metall, statens rolle som myntherre og sølvets rolle i forskjellige statsbyggingsprosjekter. Prisrelasjonen mellom sølv og gull belyses, herunder ’sølvkrakket’ i 1870-årene. Avslutningsvis settes sølvets historie inn i en nordisk og norsk kontekst: Når kom sølvet først til vårt område, hva ble det brukt til og når ble de første norske sølvmynter preget? Hvor lå Norges første sølvgruve, og hvem var entreprenører bak den første sølvutvinningen?
I tabellform oppgis verdens sølvproduksjon 1493-1939 og produksjonen ved Kongsberg Sølvverk for tiden 1624-1939.
Under vignetten Varia gis noen mer frittstående opplysninger bl.a. en del myter og sagn knyttet til sølv.
Forfatter: Per R. Mikkelsen. Forfatteren er prosjektansvarlig for dette nettstedet.
KISINDUSTRIEN
Stikkord/ingress: Til tross for sin store betydning i norsk industrihistorie har kisindustrien vært nokså lite omtalt i litteraturen. Den foreliggende artikkel gir en kortfattet oversikt over industriens historie, samtidig som det stilles noen spørsmål, særlig knyttet til den norske deltakelsen ved etableringen av denne nye grenen av norsk bergverksdrift. Forhåpentlig kan artikkelen inspirere andre historikere til en mer nærgående og sammenfattende analyse. Industriens realøkonomiske betydning, de industripolitiske implikasjoner, mangelen på norske gründere, mye jomfruelig mark og et relativt kort og klart definert forløp skulle være inspirerende nok.
Forfatter: Per R. Mikkelsen. Forfatteren er prosjektansvarlig for dette nettstedet.
KOBBERSMELTEREN
Stikkord/ingress: Kobbersmelteren var en sentral aktør i det smelteregime, femtrinnsprosessen, som dominerte norsk kobberindustri gjennom flere hundre år. I denne artikkelen gis først en oversikt over hans arbeidsoppgaver og verktøy. Videre undersøkes visse arbeidssosiogiske sider, arbeidsordninger, lønn, belønning og sanksjoner, opplæring og kompetansekrav, arbeidsmarkedet for smeltere og rekrutteringen til yrket. Avslutningsvis drøftes hans rolle som tradisjonsbærer og innovatør og hvordan ny teknologi kom til å påvirke hans arbeidssituasjon.
Forfatter: Per R. Mikkelsen. Forfatteren er prosjektansvarlig for dette nettstedet.
SELBO KOBBERVERK - ET VERK I SIN TID
Stikkord/ingress: I artikkelen brukes Selbo kobberverk som case for å belyse produksjonsforhold og utfordringer for et bergverk som en industriell bedrift i et førindustrielt samfunn.
Det legges vekt på å vise verkenes avhengighet av lokale, naturgitte forhold og av ressursene i bondesamfunnet for å få løst vitale forsynings- og transportoppgaver. En spesiell utfordring var mangelen på etablert infrastruktur for en så sterkt transportdefinert virksomhet som gruvedrift. Andre fellestrekk ved kobberverksdriften var den vertikalt integrerte produksjon, et felles smelteregime med femtrinnsprosessen, og partisipantskapet som den dominerende eierform.
Selv om Selbo-verket også hadde sine særtrekk, konkluderes det med verket alt i alt var svært typisk for sin tid.
Forfatter: Per R. Mikkelsen. Forfatteren er prosjektansvarlig for dette nettstedet.
SØLV – EGENSKAPER – FOREKOMSTER - FREMSTILLING
Stikkord/ingress: Denne tema-artikkelen gir en oversikt over noen av sølvets naturfaglige aspekter. Det redegjøres først for metallets spesifikke egenskaper og sammenhengen mellom egenskaper og utvinningsmetoder mot sluttproduktet ”fint sølv”. Det gis så noen kortfattede opplysninger om sølvets geologiske genesis og hvordan det opptrer i dag, som gedigent metall (Kongsberg) og i kjemiske forbindelser. Deretter redegjøres for verdens sølvforekomster og hvordan tyngdepunktet for utvinningen har flyttet seg vestover fra Midt-Østen via Europa til Amerika og Australia.
Artikkelen vil senere utvides med kapitler om oppredning og metallurgi.
Forfatter: Per R. Mikkelsen. Forfatteren er prosjektansvarlig for dette nettstedet.