Innledning:
Prosjektet Bergverksfortellinger. Introduksjon til norsk bergverkshistorie har 2 deler. Del 1 er boken, Del 2 er en nettside på nettstedet Bergverkshistorie.no. Delene utfyller hverandre, men begge kan leses uavhengig av den andre. For å se innholdet i Del 2, klikk her.
Nettstedet Bergverkshistorie.no:
I tillegg til å inneholde Del 2 av prosjektet Bergverksfortellinger, har nettstedet mye annet bergverkshistorisk stoff, bl.a. et større fagleksikon og en rekke Tema-artikler. En portal til stoffet på nettsiden finner du på velkomstsiden til nettstedet Bergverkshistorie.no Klikk på lenken. Fra velkomstsiden kan du klikke deg inn på de forskjellige elementer i sidefeltet og i menylinjen på toppen av siden for å se innholdsoversikter for de forskjellige elementer.
Del 1. Boken
Bokinfo
For innholdsfortegnelse, se nedenfor.
Denne boken er første del av et prosjekt som tar sikte på å fremme kunnskapen om og interessen for en særegen plante i vår næringslivsflora. Med sine dype og vidt forgrente røtter både i vår egen og europeisk teknologihistorie, i vår økonomiske historie og sosialhistorie fortjener fortellingen om alle våre metallbergverk en plass i vårt kollektive minne.
Bergverksdrift har vært en stor næring i Norge. Med sine ca 270 verk og større gruveforetak spredt over hele landet har næringen beskjeftiget tusenvis av mennesker og berørt flere hundre lokalsamfunn, ikke minst ute i distriktene. Og med forsiktig anslått 1,5 millioner nedlagte årsverk er bergverksdrift en av de nasjonaløkonomisk viktigste næringer i Norge gjennom tidene ved siden av jordbruk, skogbruk, fiske og sjøfart.
Hvorfor bør denne historien interessere oss? Kanskje først og fremst på grunn av bergverksnæringens mangesidige bidrag til utviklingen og moderniseringen av Norge. Her kan blant annet nevnes:
• Næringen har på forskjellig vis medvirket til internasjonaliseringen av norsk næringsliv gjennom eksport av produkter som kobber og svovelkis til nye markeder, og utstrakt import av teknisk knowhow, periodevis også av utenlandsk kapital.
• Driften var pengebasert, noe som fikk betydning for de mange bønder som gjennom sitt arbeid og sine leveringer til bergverkene ble trukket inn i en pengeøkonomi. Denne integreringen fikk desto større betydning fordi det ble etablert så mange verk, og i alle deler av landet, vanligvis i utkantstrøk. Denne distriktsutbyggende effekten av bergverksutbyggingen ble særlig synlig på 1900-tallet da de mange bergverksetableringer i Nord-Norge bidro til å trekke landsdelen med i utviklingen av det moderne industri-Norge.
• På det sosiale området viste bergverksnæringen vei med sine tidlige ordninger for yrkesmedisinsk behandling, sykelønn, uføretrygder og pensjonsordninger. Bergverkene var også pionerer på skolefronten. Den første verksskole for allmuebarn ble startet opp ved Kongsberg Sølvverk allerede i 1627, godt over100 år før landet fikk et ordnet skolestell.
Sentralt i denne boken står fremstillingen av bergverkenes indre liv opp til vår tid. Hvordan var bergmannslivet og livet for verkssamfunnenes kvinner og barn? Hvilke utfordringer stod gründere og entreprenører overfor når bergverk skulle tas opp og drives? Hvordan foregikk bergbrytingen, oppredningen og de metallurgiske prosesser i ”gamle dager”, og i nyere tid? Disse temaene suppleres med kapitler om malmleting, statens rolle, forholdet til bøndene og om sulfidmalmene – våre viktigste malmressurser. Innholdet kompletteres med et Tabellarium med en fyldig fagordliste, stikkordliste og litteraturliste.
Fagtekstene varieres med en lang rekke opplysninger om eldst, størst osv i bergverkshistorien, og et rikt tilfang av småhistorier som fokuserer på enkeltpersoner og spesielle situasjoner. Disse korthugne fortellingene gir stoff til ettertanke og ’nær historien’ opplevelser.
Boken er på 421 sider og har også et variert bildemateriale med fyldige bildetekster.
Boken er et populærhistorisk arbeid og en litt annerledes historiebok. Her er stoff for dem som søker historien con amore, for alle bergverksinteresserte, for interesserte i teknologi-, prosess- og sosialhistorie, og for historieformidlere i skoler og muséer mm (lokale historielag, venneforeninger osv.).
Prosjektet er et nyskapende og selvstendig arbeid, som vil kunne tilføre nye dimensjoner til norsk bergverkshistorie både for fagfolk og ”allmennhet”.
Forsker dr. philos. Bjørn Ivar Berg, Norsk Bergverksmuseum
Mykje spennande kunnskapsstoff å finna her.
Kjartan Fløgstad, forfatter
Prosjektet er støttet av Norsk Arbeidsmandsforbund
Innholdsfortegnelse
1. JEG FANT, JEG FANT
2. OM Å TA OPP OG DRIVE ET BERGVERK
Oppstart og risiko
Kjernevirksomheten
Den gjenstridige virkeligheten
Drift og natur
Vannet - velsignelse og forbannelse
Transportføre
Bøndene
Trekullene – bergverkenes akilleshæl
Malmen
Skogen
Den daglige verksdrift
Transport
Kvalitetskontroll
Industriell drift
Verksdrift
Kommunikasjoner og transport
Sluttkommentar
Eiere, ledelsesforhold og administrative saker
Eierskap og finansiering
Fjerneierne
Skifte av eiere og drivere
Organisering og driftsledelse
Administrative saker
Sosialordninger
Rettslige forhold
Bergverket – et eget rettsområde
Bergverkene som straffeanstalter
Kriminalitet
Tjuvsølv
Omfang, forebyggende tiltak og straffer
Tjuvkobber og tjuvjern
Det religiøse ankerfeste
Administrative kjerneoppgaver
Planlegging
Regnskapsføring og personalforvaltning
Nyskapning og endring
Prosjektmakeri
De små skritt
Banebrytende innovasjon
Konflikter
Interne konflikter
Konflikter med andre verk
Miljøkonflikter
Forholdet til myndighetene
3. …BYGGER I BERGE
Brytingen
Manuell bryting
Bryting med ild
Bryting med sprengmidler
Bergkrutt
Dynamitt
Boring
Lensingen
Maskinvesenet
Vannhjulsdrevet maskineri
Kunsten
Kjerraten
Vannforsyningen
Smøring
Hestevandringen
Andre maskiner
Tråhjul
Dampmaskin
Turbin
Vannsøylemaskin
Fordringen
Vertikalfordringen
Horisontalfordringen
Faringen
Forbygningen
Værvekslingen
Gruvebelysningen
Gruvedrift
4. GULL OG GRÅSTEIN (oppredningen)
5. RØSTING
6. SMELTING OG HAMRING
I smeltehytta
Blesten
I hammerhytta
7. SULFIDMALMENE – VÅRE VIKTIGSTE MALMRESERVER
Svovelkisindustrien
Svovelkis. Egenskaper og bruk
Sulfidmalmene i norsk bergverkshistorie
Kisforedling
Industriens vekst og fall
8. BERGMANNSLIV
Et samfunn i miniatyr
Verksskolene
Kirken
Dagligliv eller ”fredens gråhet”
Provianthusene
Løkkejordbruket
Kosthold
Helse og velferd
Sykelighet. Levealder. Dødelighet
Sykelighet og fravær
Levealder og dødelighet
Den farlige barndommen
Renslighet og sanitærforhold
Helsestellet
Sykekassene
Velferdsordninger
Tilpasset arbeid
Bergmannslivet ellers
Det får da være grenser!
Fest og feiring
Alkohol
Familiære forhold
Ekteskapet
Ved slutten av 1700-tallet
Begravelser
Sosiale skiller
Stue og slott
Ja, de penga…
Fritid
Kvinneliv i verkssamfunnet
Kvinnehverdagen
Udugelige kvinnfolk?
Kvinneaktivisme
Lavstatusgruppe
Back-up og bedriftsleder
Et godt liv?
De kondisjonerte
Glück auf!
Tro og overtro
Overtroen
Dragen
Bergånden
Motiver
Til nytte og glede
Varslerne
De gode hjelperne
St. Barbara
Fortellinger, myter og sagn
Sluttord
Troen
Aksjoner og streiker
Dansketiden
1800-tallet
Fagforeningstid
Arbeidet
Hverdag
På’n igjen
Den daglige dont
Gruvearbeiderliv
Bryting
Faring
Fordring
Belysning
Maskinvesenet
Gruven som opplevelse
Dagligliv i dagen
Sjeidingen
I smeltehytta
Fortellinger fra Røros-hytta
Fortellinger fra Sulitjelma-hytta
En fortelling fra Kongsberg-hytta
I hammerhytta
Sosiale forhold
Stand og stilling
Arbeidsdagen
Da samholdet slo sprekker
Arbeidstid og fritid
Brakkeliv
Trangboddhet og mørke
Senger og natteliv
Inneluften
Mat og matstell
Hygieniske forhold og renslighet
Personlig hygiene
Noe var bedre
Fritidsaktiviteter
1900-tallet
Sluttbemerkning - sakkerhusene
Det farlige bergmannslivet
Yrkessykdommer
I gruvene
I dagen
Så gikk det galt
I gruvene
Skader og ulykker
Døden i gruven
I dagen
Etterpå
Nye tider
Den farlige maskinboringen
Den farlige dynamitten
I dagen
Etterkrigstid
Epilog
Forsømmelser. Forseelser. Forbrytelser
Arbeidsreglementer
Oversikt over noen straffereaksjoner
Svenske tilstander
Kvinner og barn i bergarbeidet
Lønn
Belønning i naturalier
Lisitasjonssystemet
Bindinger og lønninger
Lønnsrelasjoner
Lønnskamp og lønnsforhandlinger
Når arbeidet forsvinner
Noen arbeidsrettslige bemerkninger
9. STATEN OG BERGVERKENE
10. BØNDER OG BERGVERK
En plikt og en plage, eller…?
Plikten
Mulighetene
Tiden etter 1816
Konklusjon
Kultur- og ressurskamp