Hjulstokk

Hjulstokk/vannhjulstokk/hiulstok/hjulaksel

Vannhjulsaksel.

H. var en grov stokk som regel bestående av en eller flere sammenføyde tømmerstokker.^[1] Stokken hadde et kvadratisk tverrsnitt (brystet), men med avrundede partier mot endene. Den kvadratiske delen var anlegg for de firkantede hjularmene som i begge ender var boltet til hjulkransen. Også eventuelle hjelpearmer (stokkarmer) var festet i h. Endepartiet var avrundet for å kunne innspennes i sterke jernringer som skulle sikre innfestingen av akseltappen/krumtappen.^[2] Når stokken var sammensatt av flere trær ble også brystet omgitt med ’ringer’ av tre eller jern ”for at bevare den [stokken] fra Fordærvelse.”^[3] H. kunne ha en samlet lengde på 4,5 m (kjerrat), noen ganger var den også forlenget ut på siden av vannhjulet for forskjelllige formål. Diameteren kunne være på opptil 70 cm.

            Ved behov for brems (1.) kunne det også bygges et eget bremsehjul på h..

Eldre, godt tørrede stokker var best egnet som materiale til h.. 

            Standard aksling var en bladtapp som var innpasset i h. på begge sider og som hvilte i opplagringer nedfelt i en tappkloss. Krumtapp ble f.eks. brukt når h.s rotasjon skulle omsettes til stangfeltets fram-og-tilbake-bevegelse (stangkjerrat).

            Den forlengede h. kunne forsynes med avrundete, korte løftearmer (frosker) slik at f.eks. pukkstempelet vekselvis ble løftet og sluppet når h. roterte.^[4] Ellers ble forlengelsen brukt som kurvstokk på en heisemaskin (kjerrat), eller den kunne være forlenget med en veivaksel til drift av en Widholm-belg. For den hurtigere drift av spikerhammeren/stjerthammeren ble h. påsatt jernringer med 12-16 jernkammer og satt vinkelrett på hammerskaftet som så ble løftet og sluppet tilsvarende antall ganger pr runde.

            H. var tradisjonelt et av de mest utsatte punkter på vannhjulene. Det var der hjularmene løp sammen og var festet. Her virket kreftene som dro hjulet rundt, sammen med hjulets egen tyngde, innen et konsentrert område. H. ble derfor forsterket på forskjellige måter med såkalte ”ringer” som nevnt ovenfor. Fra 1800-tallet, ble h. flere steder påsatt såkalte akselkranser av støpejern.^[5] Senere kom jernakslene og de rene jernhjul (introdusert i England allerede i 1770).  

Varia:

- Fra Kongsberg Sølvverk berettes om en transport av en tømmerstokk som skulle brukes til hjulstokk. Stokken var 2 lakter (~4 m) lang og 22 palmer (~ 2 m) tykk i omkrets (0 65 cm i diameter). Det er ikke kjent om stokken var eneste stokk til akselen, eller om den skulle brukes sammen med andre.