Kurvstokk

Kurvstokk/kurvestokk (ty. Korbstock)

Aksel for kurven hvor heiselinene ble opp- og avspolet.

K. kunne stå vertikalt, kalt spindel, drevet av en hestevandring, eller ligge horisontalt, drevet av et kjerrathjul. K. kunne da enten være en direkte forlengelse av akselen på kjerrathjulet, som oftest bare på den ene siden, eller når hjulet lå langt fra drivsjakten, ligge som en separat aksel på en stilling av sviller, stokker og bukker nær sjaktåpningen, drevet av kjerraten via et dobbelt stangfelt (se stangkjerrat).

Som materiale til k. ble det foretrukket solid, tett tømmer.

Fra en detaljert beretning om en stangkjerrat-drevet k. kan gjengis følgende (med omregnede mål)^[1]: K. er 4,5 m lang og satt sammen av fire bjelker, hver tilhugget til 26 cm i firkant hvilket gir stokken en diameter på 52 cm. Stokken er beslått med flere jernringer. På hver av de avrundete endepartiene, likeledes beslått med (tre) ekstra solide jernringer, er innfestet en krumtapp for opptak av fram-og-tilbake-bevegelsen i stangefeltet. K. hviler på langsviller som er spent mellom vertikale stokker som igjen hviler på bukker. Bukkene er 4,5 m lange og 2,5 m høye. Stokken hviler med sin krumtapp i bærelager av jern nedfelt i en tappkloss. 
           På Kongsberg ble det i perioden 1743-1791 bygget fem såkalte hakemaskiner med noe forskjellig teknisk løsninger. Felles for maskinene var at k. var påmontert et pinnehjul som ble drevet rundt ved at stenger med haker gikk opp og skjøv på pinnene i hjulet, se oppslagene.