Lakter

Lakter/lagter/lachter/lchtr./ltr./lr. (ty. Lachter) ^{^[1]}

1. Lengdemål i gruvedriften ~ 2,02 cm. 2. Lengdemål (~ 2,04 cm) og rommål ved vedmålingen.

Ad 1. L. var det tradisjonelle lengdemålet i gruvedriften. Lengdelakteren ble delt i fire ’viertelakter’ (~ 50 cm ) à 24 fingre, dvs 96 fingre (à ~2,1, cm) i en l.. Lengden av lengdelakteren ble i stigerinstruks i 1724 (se stiger) ved Kongsberg Sølvverk definert til 3 sjællandske alen 5 tommer (~ 2,015 m). Før 1724 varierte l. i størrelse uten at man kjenner konkrete detaljer om dette.

Ad 2. Vedlakteren var kanskje opprinnelig like lang som gruvelakteren. I Bergordinansen av 1683 ble vedlakteren definert til 3,5 sjællandske alen (~ 2,20 m). Ved bestemmelse (KS) i 1725 ble det fastslått at (setteved)lakteren skulle være på 3 1/4 sjællandske alen (~ 2,04 m), altså en tilnærming til lengdelakteren i forhold til Bergordinansens bestemmelse.^{^[2]}

Vedlakteren var altså egentlig et flatemål, det var lengden og bredden på vedstabelen som skulle være en lakter, mens vedens lengde ikke behøvde å ha noe med l. å gjøre. Som rommål ble derfor 1 l. setteved betydelig mindre enn 1 l. kulleved fordi setteveden gjerne holdt ½ l (~ 1 m), mens kulleveden f.eks. kunne holde 4 alen (~ 2,5 m). Kubikkinnholdet endret seg dermed fra ~ 4,25 m³ til ~10 m³.

Vedlakteren ble også betegnet som ’favn’ eller ’kost’, alle med store variasjoner i konkret betydning fra sted til sted, over tid på samme sted og mellom forskjellige vedsorter.^{^[3]}

Varia:

- ’Lachter’ skal visstnok komme fra et bøhmisk ord for å måle.

- L. kom med de tyske bergmennene til Norge og ble etter all sannsynlighet anvendt slik tradisjonen var i det området de kom fra. Dermed ble det nok slik at det, parallelt til situasjonen i Tyskland, verserte flere ulike laktermål samtidig. En tysk forfatter slår ganske enkelt fast at l. alltid har en annen lengde på et sted enn på et annet.^{^[4]} Hvor lenge situasjonen med ulike laktermål vedvarte i Norge er ikke undersøkt, men det er ikke usannsynlig at den varte til meterkonvensjonen ble innført i 1875, og kanskje enda noen år.^{^[5]}

- En l. ble av Agricola definert som en lengde som tilsvarer ytterpunktene mellom to utstrakte hender, inkludert brystvidden. En annen forfatter skriver at en halv l. er avstanden mellom albuene når en mann står med hendene på hoftene.^{^[6]}

- L. synes generelt å ha hatt en tendens til å bli stadig lenger ettersom tiden gikk. F.eks. opplyses det i en kommentar til Agricolas De re metallica fra 1556 at en l. på denne tiden i det sachsiske området var 1,7 m.^{^[7]}, mens den i det samme området rundt 1870 var økt til litt over 2 meter.^{^[8]}

Fotnoter

1. Fremstillingen bygger for en stor del på forholdene ved Kongsberg Sølvverk, men det er grunn til å tro at de omtalte grunnenhetene (lakter, alen, tommer) i hovedsak var like store ved andre verk. Kanskje kan det argumenteres for dette ved å påpeke at lengden på den av verket bestemte vedlakter i 1725 ble godkjent i Overbergamtsesjon av visestattholder Wibe.

2. Bjørn Ivar Berg bemerker at det er uvisst i hvilken grad bestemmelsen i Bergordinansen ble gjennomført (Berg 1982 (32):17). Fra Årdal kobberverk er det imidlertid kjent at man der brukte Bergordinansens mål ved beregning av kullevedlakteren i verkets driftstid fra 1702 – 1734. (Johannessen 1983:206). Også Sandnes som i Rørosboka skriver om skogen og skogbruket i Rørosdistriktet, bruker 3,5 al/l. når han redegjør for vedlakteren (Sandnes 1942, bd 1:91). Slik disse opplysningene er presentert for Årdal og Røros, foreligger imidlertid muligheten for at forfatterne uten videre kun har brukt Bergordinansen som kilde, og ikke vært kjent med eventuelle landsdekkende endringer fom 1725.

3. Berg 1982 (38):19. Berg opplyser også at ’lakter’ etter hvert overtok som det enerådende uttrykk for vedmål ved Kongsberg Sølvverk.

4. Gjengitt i Veith 1871(ordbok) (1871):313.

5. Den praktiske overgangen til metersystemet ble relativt raskt gjennomført. Det ble gjort obligatorisk for alle frå 1. juli 1882. Som kjent er det likevel slik at tommemålet fremdeles er omgangsspråk når det gjelder mål på trematerialer, og så vidt vites også har vært brukt som faktisk produktmål inntil nylig.

6. Ibid.

7. Agricola 1556 (Berlin1928):35, note 4.

8. Veith op.cit.:313.