Drivning

Drivning/driving

1. Stilling av bukker, stag, eller gulv i et lite hus for opplagring av hjul eller ruller som ledet heiselinene mellom hestevandringen og heisesjakten; 2. arbeidsøkt knyttet til arbeidet med oppheising (fordring) av løsbrutt stein fra gruven; 3. dss. oppfaring, gjennomføring av brytingsarbeide for å forberede utvinning av malm; 4. d.s.s. inndriving (av trekiler); 5. smeltehastighet/gjennomsetning i smelteovnen; 6. d.s.s. avdriving på avdriverovnen; 7. (driving). d.s.s. drift (1.).

Ad 1. En tidlig 1800-talls kilde gir følgende beskrivelse av en d.^[1]: Drivningen er anbrakt over sjakten og består av 4 store, flate hjul med 1,5 m diameter. Over disse går heiselinen i en dyp jernbeslått innhulning på blokkens ytterkant. Hjulene beveger seg [i spaltene] mellom tre stag hvor stagene tjener som opplagring for hjulets aksel. To av hjulene ligger over kurven, de to andre over drivsjakten.

Varia (1.):

- D. var nødvendig fordi hestevandringens plassbehov gjorde at den ikke kunne plasseres ved sjaktåpningen (slik som den hånddrevne haspelen). Hestevandringens gjennomslag som heisemaskin må derfor sees i sammenheng med utviklingen av teknikken med bruk av lineskiver ved sjaktmunningen.