Oppfaring

Oppfaring/opfaring/oppfaringsdrift/opfaringsdrift/oppfaringsarbeide/opfaringsarbeide

 

Driving av nødvendige gruveganger for å komme inn til, skaffe seg oversikt over og klargjøre  en malmforekomst for avbygging; åpningsarbeide; tilrettelegging for produksjonsdrift.

 

Oppfaringsarbeidet kan bl.a. omfatte kartlegging av malmens forløp (strøk, fall), forekomstens utstrekning, klargjøring av støttefunksjoner utenfor forekomsten (ventilasjon, lensing, transportveier til dagen (sjakter, gruveganger (orter (1.)),  stoller), inndeling av forekomsten i etasjer og blokker, og annet nødvendig forarbeid før utdrivingen av malmen kan ta til.

            O. er ikke bare viktig av tekniske, men også av økonomiske og driftsmessige årsaker. Arbeidet er kostnadsbesparende på sikt og er en viktig forutsetning for en stabil drift hvor man til enhver tid er sikret tilgang på nye forekomster som er klare til avbygging når én forekomst en tømt.[1] Dette forutsetter at avbygging og o. hele tiden løper parallelt.

 

Varia

- Forståelsen av ’oppfaring’ er her tolket vidt som alt klargjørings- og tilretteleggingsarbeid som går forut for avdrivingen. Enkelte forfattere deler dette arbeidet i to, ’åpningsarbeidet’ (arbeider i tidlige faser) og oppfaringsarbeidet (direkte klargjøring for avbygging av en forekomst).

            Som eksempel kan nevnes Internett-omtalen av arbeidet ved Stordø gruver. Her skrives bl.a.: ”All gruvedrift er sett saman av tre ulike typar arbeid; opningsarbeid, oppfaring og avbygging. Opningsarbeidet er alle dei arbeidsoppgåvene som må gjerast for å koma ned til malmen. På Litlabø laga dei ein loddrett tunnel, ei sjakt, frå gruvetårnet og 750 meter rett ned til dit malmen låg. I denne sjakta gjekk det ein heis som transporterte alt som skulle opp og ned av gruva. Å "fara opp gruva" tyder at ein går frå sjakta til malmåra. Då fekk dei granska malmen og laga gangar for transport til og frå sjakta. Det vart og laga luftekanalar. Gruva vart delt opp i etasjar som dei kalla sålar.”[2]

            Også i andre språk gjenfinnes denne usikkerheten når det gjelder det saklige innhold i begrepet ’oppfaring’. På tysk er det således funnet en rekke ord og uttrykk som samlet dekker vårt ’oppfaring’ slik det er definert her. En løsning er å bruk av flerleddete uttrykk som ’utforsknings- og klargjøringarbeid’, forberedende arbeider (travaux préparatoires), eller bare generelle termer som ’utviklingsarbeid’ (development work).

 

- Ved Kjøli gruver (Holtålen) klages det over at oppfaringsarbeidet har vært meget forsømt: Dette har vi fått svi for ved kostbar drift, meget tungvint fordring og til dels slett lufttilførsel.[3]

 

- Ved Visnesverket (eldre periode 1865-1895) gikk man på grunn av de malmgeologiske forhold direkte løs på malmkroppen uten store investeringskostnader i oppfaringsarbeider. Slik fikk man i den første femårsperioden ca halvparten av den totale malmproduksjonen fra feltorter, stigorter og tverrslag i selve malmsonen. Ulempen med denne brytningsplanen var at større mengder verdifull malm måtte settes igjen som bergfester slik at man ikke kunne regne med å få tatt ut mer enn 60 % av de samlede malmmengder, eller ca 10 % mindre enn ved et mer tradisjonelt brytningsopplegg.[4]

 

Fotnoter

1. Her kan refereres et avisinnlegg (1937) gjengitt i Norsk Riksmålsordbok: ”for å få enn stabil drift akter vi nu å opfare grubene, kjøre inn ganger og stoller slik at man alltid har tilstrekkelig malm for 4-5 års drift foran sig.
2. Stord kommune Internett-side om Stordø gruver.
3. Kvalheim 1934: 2.
4. Lund-Andersen 2012: 42.