Bukk

Bukk/bokk (ty.Bock)                                                   

 

Konstruksjon av tre, betong eller stål bestående av to eller fire, ofte skråttstående, bein festet til en overligger; brukt som anlegg/støtte/oppheng i forskjellige sammenhenger.

 

’Bukker’ ble bl.a. brukt:

1. I stangfeltet. Trebukker som de langsgående stagene i stangfeltet hvilte på. B. stod gjerne med 6-8 m mellomrom. Se stanglinje.                   

2. I gruven. Brukt som støttefortømring i horisontale gruveganger med løst, usikkert fjell. Se bukkort.

3. I gruvemålingen. Bærbar b. ble brukt som mobilt feste for målesnorer ved forskjellige oppmålingsarbeider.

4. I maskinhuset. Del av stilling som kurvstokken hvilte på.

5. Ved taubanedrift som betegnelse på til dels høye konstruksjoner av tre, betong eller stål som banens tau/wire var opphengt i, se taubane.

           

B. kunne eventuelt stabiliseres/sikres med avstivere/strebere, tverrgående bjelker og/eller bunnstokker mellom beina (særlig aktuelt hvis sålen ikke var fast nok til at det kunne hugges ut sikre anlegg for bukkens bein).

Overliggeren  (1.-4.) ble gjerne kalt ’kappe’.

’Bukk’ inngår også i flere komposita som hovedbukk, vendebukk, brødtbukk og fallbukk.