Lineskive

Lineskive/seilskive/blokk/molette/sjaktskive/skaktskive (ty. Seilscheibe, fr. molette)

 

Plateformet hjul med spor langs omkretsen som heiselinene går i når de bøyes ned i sjakten.

 

L. var av forskjellig størrelse, fra 15 cm opp til flere meter. Hampeliner krevde minst diameter, wire størst for ikke å bøye disse for sterkt.

            L. kunne være av tre eller helt av støpejern og var montert parvis i en stilling ved sjaktkanten eller i et sjakttårn over gruveåpningen.[1] På trehjulene var det trolig vanlig med jernbeslåtte spor.

            Under l. måtte det være plass til hengbenken hvor heisetønnene ble tatt i mot og tømt.

            Mellom kurven og l. løp gjerne linene over roterende valser eller skivehjul.

            Bruk av l. var en viktig nyskapning fordi heisemaskinen nå ikke måtte stå over sjaktåpningen slik som håndhaspelen eller de tidlige kjerrater gjorde. Dette ga rom for andre og mer plasskrevende maskintyper som hestevandringen.

 

En tidlig 1800-tallskilde gir følgende opplysninger om en l..[2]: Skiven som linen går over beveger seg på en smidd aksel som er nedfelt i et bærelager. Skiven er 1,5 m i diameter og består av sammenlasket plank, hver 10 cm tykke. Sporet for linen langs skivens omkrets er 6,5 cm dypt. Det er fire skiver, to over kurven og to over sjaktåpningen. For å holde linene oppe, er det mellom skivene to valser som står på støtter.

 

Fotnoter

1. Etter hvert som den teknologiske utvikling ga rom for større l. og høyere heisehastighet måtte sjakttårnene bygges stadig høyere. Ved slutten av 1800-tallet fantes således tårn på opptil 40 m høyde.
2. Brünnich op.cit.:35,36. Teksten er noe omskrevet og forkortet. Ved omregningen er 1 alen satt til 63 cm, og 1 tomme til 2,6 cm. (De metriske målene er avrundet.).