Avbygging/avbygning/afbygning/utdriving (ty. Abbau)
De planmessige arbeider med bryting og borttransportering av en mineralforekomst i en gruve eller et dagbrudd; produksjonsbryting.
A. er den avsluttende fase i en gruves livssyklus og etterfølger oppfaringen som har klargjort for uttaket bl.a. gjennom anlegg av sjakter, stoller og orter (1.). Disse hjelpedrifter utgjør de store transportveier inn/ut til malmpartiene.
Brytningsmetodene varierer etter fjellets beskaffenhet (harde, middels harde og plastiske bergarter), forekomstens mektighet, forekomstens strøk og fall, malmens fordeling, tilgjengelig teknologi og den rådende kunnskapsstatus (bl.a. vedr. metodikk, geologi o.a.).
Man kan skjelne mellom tre hovedtyper a..:
- A. med understøttelse (bergfester, kunstig forstøtning ved fortømring, bruk av mobile metallpilarer og ved forbygning med jern og betong);
- a. med utfylling (tomme rom som oppstår etter uttak av malmen erstattes med gråberg fra annen bryting i gruven eller fra dagen)
- a. med ras (bryting ved at man får malmpartiet til å rase).
Det har etter hvert utviklet seg en lang rekke brytningsopplegg for a... I dette prosjektet er det gitt nærmere beskrivelse av metodene ortdrift (2.), strossebryting, rom- og pillarbryting, magasinbryting, rasbryting og retirerende bryting. (Se også oppslaget bygge på rov for a. og gruvedrift som ikke bygger på seriøse, bergfaglige prinsipper).
A. bør gjennomføres på en så sikkert og samtidig så rask og billig måte som mulig. For en mest mulig effektiv a. anbefales det at man bør konsentrere arbeidet, f.eks. om en etasje, og angripe her med kraft og søke å ta ut all nyttig malm med en gang.