Ort (ty., i betydning 1., 3. og 4. mask., i betydning 2. neutr.)
1. Generell betegnelse på ’gruvegang’; 2. det innerste punkt, arbeidsfronten, i en drift; 3. betegnelse på et lite gruverom, et ’sted’, med en bestemt funksjon; 4. sølvvektenhet.
Ad 1. En o. var som regel en horisontal drift som ikke førte ut i dagen. O. gikk ofte ut fra en sjakt (unntak: fallort, stigort og stollort) og ble anlagt med mange forskjellige formål som regel med karakteriserende tilleggsbetegnelser. De kunne f.eks. drives som undersøkelsesdrifter (feltorter), som transportdrifter (fordringsort), for å bedre ventilasjonen (trekkort, værvekslingsort) osv. For andre komposita, se bukkort, etasjeort, fløyort, fyrort, gegenort, omgangsort, oppfaringsort, utlenkingsort
O. ble drevet både med fyrsetting og kruttsprengning, enkelt ganger med hammer og bergsjern (sitzort).
Vanlige dimensjoner på o. synes å ha vært høyde 1,8-2 m og bredde 1,3 -2 m med et gjennomsnittlig tverrsnitt på 3 m2. Noen ganger kunne en o. få langt mindre dimensjoner.
Gulvet i en o. ble kalt såle, taket first, sideveggene stoss, vange eller ulm, endeveggen der arbeidet pågikk stoss, skram eller stuff.
Ad 2. ’Ort’ betyr i tysk opprinnelig spiss, og har i tysk bergmannsspråk fått betydningen enden av en gruvegang. Denne ordbruken er lite kjent på norsk. Med unntak for stollort brukes her helst ’stoss’, ’skram’ eller ’stuff’ om det innerste arbeidsstedet. I vår betydning, langdrift, bruker man som regel ’Strecke’ på tysk, men også Ort er i bruk i denne betydningen. Forbindelsen mellom de to tilsynelatende nokså uforenlige betydningsvariantene forklares med at den egentlige betydningen (arbeidsfronten) ved betydningsutvidelse har kommet til dekke hele den strekningen hvor brytningsarbeidet har pågått.
’Ort’ i betydningen ’spiss’ finner vi imidlertid i en annen sammenheng i norsk bergmannsspråk i ordet ørter (flertallsform av ort) med betydningen stålskjær, stålegg på bergbrytingsredskap slik som bergsjern.
Ad 3. Her kan nevnes fyllort, sted for fylling av stein i tønner, kileort for inndriving av kiler i en vannhjulsaksel og kaffeort brukt til spiserom.
Ad 4. O. kom inn i sølvvektsystemet ved en lovendring i 1824. Sølvvekten ble fremdeles forholdt til det kølnske vektsystem hvor o. ble plassert mellom vektenhetene lodd og es med en vekt fastsatt til 0,92 g (avrundet). Se også kølnsk vekt.