Dam

Dam/demning^[1]

Kunstig oppdemt vannmagasin.

I førindustriell periode (før 1900) et byggverk av tømmer eller stein som hadde til hensikt å samle vann i sjøer og vassdrag for å kunne utnytte vannet til drift av et verks vanndrevne maskineri (vannhjul, turbiner, vannsøylemaskiner).

Flere av 1600-talls-dammene ved Kongsberg Sølvverk var bygget av tømmer og plank, en byggemåte som snart ble oppgitt til fordel for steinfyllingsdammer med rosentorv som tetningskjerne.

            Måten steinfyllingsdammene ble bygget på endret seg en del over tid. Fra Kongsberg Sølvverk kan en identifisere tre forskjellige typer: Den harziske d., den eldre saksiske d. og den yngre saksiske d..

            Den harziske d. var en type platedam med en sterkt skrånende, tynn ’plate’ av rosentorv som tetning og en tilsvarende skråstilt vegg på vannsiden.

            Den eldre saksiske d. var en type kjernedam med en stor, uregelmessig tetningskjerne av rosentorv og med steinmuren lagt opp slik at den dannet en stor røys på begge sider og over rosentorvkjernen (røysmur). Som en følge av dette presset vekten av steinene demningen sammen slik at reguleringshøyden etter hvert sank. Damtypen er kjent fra 1660-årene.

            Den yngre saksiske d. hadde indre, loddrett oppmurte vegger som sikret at torvfyllingen kunne sette seg uavhengig av steinmassene, og kunne påfylles etter hvert som den sank sammen. På toppen av rosenmuren ble det lagt et lag med stein for å beskytte den bl.a. mot overflomsvann, og samtidig sørge for at torva ble presset sammen for å holde d. tett. Byggemåten ga en solid, varig og tett d.. Muren på vannsiden ble kalt ”brøst”, på luftsiden ”rygg”.

            D. ble tappet gjennom tappekanaler (tappkiste, ansokning) i damfoten. Vanngjennomstrømningen ble regulert fra damkronen eller fra et lite hus (tapphus) ute i d.. Reguleringen skjedde ved manøvrering av en tappemekanisme som hevet eller senket en tappstokk som gikk ned til tappkisten og plugget eller åpnet et spunshull i kisten med sin koniske ende.

            I damkronen var innlagt overløpsrenner for å ta unna flomvann slik at dette ikke skadet demningen (se oppslaget for detaljer). Det var derfor viktig at overløpene ble laget brede nok til å ta de vannmengder en erfaringsmessig kunne regne med i flomtider.^[2] Slik avløpene var konstruert, jfr. forrige avsnitt, kunne en i praksis ikke regne med særlig flomdempende avtapping gjennom dem. En samtidig forfatter opplyser at det i overløpet kan brukes isettbord ”… som lade sig mellem Lister forhøje eller borttage ligesom Vandet i Flomtiden til- eller aftager.”^[3]

            Dammurene ble lagt opp med tørrmuring, dvs. uten bruk av bindemidler.

For en større d. på Kongsberg oppgis følgende mål^[4]: Steinmuren på vannsiden er 16,5 m tykk ved foten, deretter skrånende med 96 cm pr 2 meter, likeledes avtrappet med trinn [for å sikre stabiliteten] for hver meter med trinndybde 24 cm slik at muren på toppen er 6 m tykk. Steinmuren på luftsiden er 13 m tykk ved foten, deretter skrånende med 48 cm pr 2 meter, likeledes avtrappet med trinn for hver meter med trinndybde 24 cm slik at også denne muren på toppen er 6 m tykk.

Rosenmuren mellom steinmurene er 4 meter bred gjennomgående da steinmurene, (som nevnt) er loddrette på den siden som vender mot rosenfyllingen. (For nærmere om legging av rosen mm, se rosenmur).

            Foruten nyanlegg ble det på Kongsberg også skapt flere store d. ved å forhøye eldre d..^[5]

            Også inne i gruvene ble det anlagt d., se kilesump, rosensump, flat dam.

Se også Tema-artikkelen Dammer og renner.

Varia:

- Det berettes om travle tider når det skulle anlegges en ny dam: I 1719 ble Davidsdam anlagt på ei myrflate mellom bratte åser, hvor det rant ei lita elv. Ved anlegget kjørte over 300 hester daglig på det meste.^[6]

Og en svensk forfatter påpeker at oppføring av dammer som regel kan anses som de mest risikofylte og kostbare byggverk ved bergverkene.^[7] For egen del kan en tilføye at dette derfor kanskje var noe man unngikk hvis mulig, men som det ble bygget opp solid kompetanse på ved Kongsberg Sølvverk.

- Den saksiske damtypen (nyere type) synes ikke å ha hatt noen utbredelse i Sverige, og den omtales der som en d. av tysk-norsk type.^[8]

- Enkelte d. teller med blant verdens største byggverk. Allerede 3500 år f.Kr. bygde man d. i Kina og i Lilleasia og 2500 år f.Kr. i Egypt.^[9]