Rosenmur

Rosenmur/rosenmuur^[1] (ty. Rasenmauer?)

Bredt vertikalt stående sjikt av stampet torv brukt som tetningskjerne i en demning.

En dam besto av tre murer, den ytre og den indre steinmur, og mellom disse en r. (se oppslaget dam). Da de sider av steinmurene som vendte mot r. var loddrette, hadde r. samme bredde fra topp til bunn, for en spesifikk dam oppgitt til 4 meter. Den loddrette formen var avgjørende for å kunne legge rosentorven tett sammen og gi dammen maksimal tetthet.

            Torvlaget besto av utstukne stykker 10-12 tommer (26-31 cm) i firkant. Torven ble fotstampet eller stampet med en såkalt jomfru. Nedleggingen av torvstykkene foregikk etter et fast mønster, og slik at det ikke blir noen vertikale sprekker i torvfyllingen verken lengde- eller sideveis. Øverst legges et ekstra lag, og på toppen av dette et lag stein for å komprimere torvlagene. I dette topplaget, og i steinmurene, gjøres en utsparing for overløpsrenner, såkalte fløtter, som hviler i en seng av rosentorv slik at den ikke kommer til å støte mot steinmuren hvis den skulle synke.

            For en utfyllende fremstilling av bruken av rosentorv i dammer og renner se Din side-artikkelen Rosentorv. Her opplyses om kjennetegn på god rosentorv, utstikking, legging, bevaring, forvitring mm.

Varia:

- I nyere tid er det brukt tett morene eller betong/asfaltbetong som tetningskjerne i steinfyllingsdammer. Det har også blitt stadig mer vanlig å bruke betongplate på vannsiden som tetningselement.^[2]