Tappstokk

Tappstokk^[1]

Stokk, med konisk ende nederst; brukt til å regulere vannstrømmen ved å manøvrere stokken opp/ned i spunshullet i tappkisten med en mekanisme i tapphuset.

T. ble holdt i stilling over tapphullet av styringer, et eller flere stokker satt inn i veggene på tappkiste­brønnen på hver side av t., de såkalte ”anstrekkerne”.

            Det ble brukt to typer heisemekanismer, ’heisetapp’ og ’skrutapp’.

Heisetapp-metoden var den eldste. T. ble heist opp og ned ved å bruke en staur som vektstang mellom knekter på stokken og reisverket i tapphuset. For å holde den i stilling ble det lagt bordbiter under tverrtrær (”hornene”) som stakk ut fra t..

På 1800-tallet kom ’skrutappen’ hvor t. ble manøvrert ved å skru en gjenget jernstang, festet i t., gjennom et gjengefeste på reisverket i tapphuset.

            T. var tappemekanismens svake punkt idet den etter en tid råtnet av i høyde med høyeste vannstand. Det beste var da å kappe den 0.5 -1 m under høyeste vannstand og skjøte opp på ny.