Vendebukk
Trekonstruksjon som dreide et stangfelts bevegelsesretning horisontalt.
Trekonstruksjonens hoveddeler var en bukkestilling og en loddrettstående, grov, dreibar akselstokk montert i stillingen. På stokken var festet armer i vinkel på hverandre. Disse var koblet til stangrekken før og etter bukken slik at bevegelsesretningen ble dreid til siden, vanligvis 90°, når stangfeltets bevegelse dreide akselstokken.
V. ble tatt i bruk på Kongsberg, men det er p.t. usikkert om den fant anvendelse også ved andre norske bergverk.
Oppfinnelsen ble gjort av den svenske ingeniøren Christopher Polhem, trolig i tiden rundt århundreskiftet 1700 hvor han var virksom ved Stora Kopparberget i Falun. Hans v. ble utviklet etter vel gjennomtenkte matematiske regler slik at friksjon og krafttap ble minimale.
Varia:
- Polhem var et mekanisk geni og den første som så hvilke veldige muligheter stangfeltet hadde innen bergverksdriften.
Blant hans mange oppfinnelser på gruveteknikkens område er kanskje stangkjerraten den mest kjente. Med denne maskinen kunne en fjerntliggende kjerrat via et dobbelt stangfelt drive en heisetrommel (kurv) ved sjakten. Men med lange stangfelt oppsto også lett behovet, grunnet terrengfluktuasjoner, for innretninger som kunne endre stangfeltets bevegelsesretning, også sideveis. Oppfinnelsene av v. og stangkjerraten må derfor sees i sammenheng. Før Polhems tid var retningsendringer i horisontalplanet i det hele noe man helst unngikk.
Se også artikkelen Christopher Polhem.