Synk

Synk/avsynkning/avsenkning/afsynkning (ty. Gesenk) 

1. Generell betegnelse på drift som fører nedover nede i gruven; 2. den første drift fra dagoverflaten. 

Ad 1. ’Synk’ var vanlig brukt om videre drifter nedover fra bunnen av en gruve, en sjakt, en stoll el. lign. S. ble ofte drevet for å undersøke en malmåre på dypet og kunne da bli utgangspunkt for avbygging av forekomsten.

            En s. har som regel ingen direkte forbindelse til dagoverflaten, og heller ikke til en dypereliggende såle.

            En ferdigdrevet s. som sto i forbindelse med andre drifter ble gjerne betegnet som ’sjakt’, selv om ordet ’synk’ også kunne brukes om større sjakter. En s. som forbinder to nivåer i gruven, kalles gjerne blindsjakt.

             ’Synk’ hadde ofte en tilleggsbenevnelse etter funksjon, fall eller plassering. Se følgende oppslag for nærmere omtale: Fordresynk, fahringssynk, oppfaringssynk, loddsynk, slepesynk, sidesynk, taksynk. 

            Bruken av ’synk’ kan ha variert noe fra verk til verk. En forfatter beskriver således ’synk’ som en ”stor gruvesjakt, hovedsjakt, som går fra dagen til djupet”.^[1]

            Ad 2. En dyp, forbygd s. kalles sjakt.

Varia:

- Ifølge en svensk kilde bør s. som kommer til å gå ned på større dyp og senere bli sjakter, drives med en rektangulær form i horisontalplanet (~3,5 – 7 x ~2 m). Dette fordi arbeidet da kan foretas med utstrossing og kruttsprengning, videre fordi det var lettere å forebygge ras og fordi det var lettere å innrette oppfordringsverk i slike gruver. Firkantede sjakter egnet seg også bedre for bygging av værlutter (ventilasjonskanaler) da disse var mest effektive når de sto i et hjørne. Avrundete former burde bare forekomme der det måtte drives med fyrsetting.^[2]