Interimsprivilegiene av 1687

Alminnelige og felles privilegier for alle kobber- og jernverk. (Privilegiene er gjengitt in extenso nedenfor).

Interimsprivilegiene er et tydelig uttrykk for den interesse statsledelsen viet bergverksnæringen, og myndighetenes ønske om å fremme næringens rammebetingelser i Norge og derved oppmuntre til bergverksdrift. Ved siden av bergordinansen av 1683 og bergloven av 1812 er interimsprivilegiene de viktigste generelle bergprivilegiene i enevoldstiden.

            Privilegiene gir eierne av kopper- og jernverk utstrakte rettigheter, først og fremst rettet mot sagbrukseierne og grunneierene, og er den forordning under eneveldet hvor hensynet til verkseiernes interesser tydeligst kommer til uttrykk^[1]:

- Innen cirkumferensen ble de strenge reglene i ordinansen ytterligere skjerpet. Hogging av sagtømmer ble nå helt forbudt og alle sagbruk skulle umiddelbart skulle legges ned - ikke engang mastetømmer skulle skånes- ”… Skovene [skulle] alleene bruges til Verkets Drift.”  (Art. 2).  De som ville oppta nye verk eller sette forlatte verk i gang, fikk nå enerett til å kjøpe alt tømmer de trengte, også fra nærliggende sagbruk, for å dekke sitt behov for trekull og setteved. Dersom ”…Proprietarierne sig dertil ikke ville beqvemme…,” ble de anmeldt til bergamtet og ilagt bot. (Art. 3).

- Verkene fikk førsteprioritet til nærliggende elver og fosser. Alle verkets anlegg skal ”…betiene sig af de beleilige Strømme og Vandfalde, og ikke af nogen Saug-Mølle for-hindres..”(Art. 6).

- Det privatrettslige preg i bergordinansen av 1683 vedr. avtaler om avståelse av gård og grunn ble forlatt i interimsprivilegiene. I ordinansen forutsettes det at avståelser skulle skje etter avtale mellom grunneier og bergverksinteressenten uten medvirkning fra myndighetenes side, og ingen skulle være pliktige til å avstå gård eller grunn til verket hvis betalingen ikke ble funnet tilfredsstillende. I interimsprivilegiene pålegges grunneieren en plikt til å avstå gård eller grunn til bergverket, så mye som bergverket trenger, eventuelt etter en offentlig takst/dikterte betingelser. (Art. 7) Om grunneieren viste seg uvillig til å inngå handel, skulle grunnen altså regelrett eksproprieres og bergmyndighetene fastsette prisen.

- Under trussel om streng straff ble bøndene i art. 8 pålagt å prioritere transport ved verkene før kjøring for sagbrukene.

Øvrige bestemmelser:

- Den frie skjerperetten blir stadfestet ved bestemmelsen om at ”Alle Fremmede lige saa vel som Vores egne Undersaater” skal ha tillatelse til å anlegge jern- og kopperverk i Norge på betingelse av at vedkommende hadde mutet malm i bergamtet og ellers fulgte gjeldende lover og regler. (Art. 1) Antakelig normerte presiseringen ”Alle fremmede…” bare gjeldende praksis.

- Verket skal holdes i kontinuerlig drift. Hvis dette ikke skjer, skal ”Forlæggeren” innen tre måneder miste retten til å drive, og verket med alt utstyr og innretninger overdras andre som ”… haver Lyst til samme Verker bedre at bygge…”. Den tidligere eieren skal også dekke statskassens tapte toll- og tiendeinntekter ved forsømmelsen. (Art. 10).

- En bonde som finner og melder fra om et malmfunn som kan danne grunnlag for regulær drift, skal belønnes. I tillegg til den vanlige finnerlønn  etter bergordinansen av 1683, her begrenset til 10-100 rdl), fritas både han og hans brødre eller sønner for miltærtjeneste, og i krigstider for innkvarteringsplikten. Etter bergamtets vurdering av malmens godhet og funnstedets beliggenhet kan bonden også innrømmes skattefrihet for sin gård. (Art.11)

- Privilegiene gir frihet for utførselstoll og tiende for alle nye, eller gjenopptatte verk i 3 år etter at de er tatt opp, med mulighet for forlengelse etter søknad til bergamtet. (Art.2)

- Bergamtet skal beregne hvor mye proviant det enkelte verk trenger til betjenter og arbeidere, og gi attester til hvert verk som så kan innføre provianten uten å svare toll, aksise og konsumpsjon. (Art. 9).

- Det skal være forbudt å gjøre skade på verkenes lenser. Hvis noen med sitt sag- eller bjelketømmer ødelegger en lense full av kull- og setteved slik at veden går tapt, skal bergverket være berettiget til å beslaglegge tømmeret som har ødelagt lensen som erstatning. Skadeforvolderen skal videre betale erstatning for den bortdrevne ved og for reparasjonen av lensen. (Art. 4).

- Alle arbeidere og betjenter i verkets tjeneste skal være fritatt for militærtjeneste og skatt eller ”andre Besværinger”. (Art. 9).

- Alle bergbetjenter og –arbeidere skal være underlagt bergretten og bergamtets jurisdiksjon. (Art. 9)

- Bergamtet skal, etter kontroll av den bergmessige dyktigheten, godkjenne verkets leder. Han skal deretter avgi  troskapsed til kongen. (Art. 10)

- I avslutningsavsnittet befales det at alle fra stattholderen og nedover til ”Fogder og alle andre” som får tilsendt privilegiene, skal sørge for at de ”…paa behørige Steder, til alles Efterretning strax lader læse og forkynde”.

Varia:

- Interimsprivilegiene begunstiget i den grad verkene på sagenes bekostning at det ligger nær å se dem i sammenheng med sagbruksprivilegiene året etter, 1688. Disse hadde da allerede i flere år vært under utarbeidelse, med det hovedformål å begrense skurden for å spare skogene i Norge. Det ble hevdet, og sikkert med rette, at det først og fremst var bergverkene som hadde rasert skogene i Norge. Da det skogene måtte bli spart for ved en innskrenket sagbruksdrift, måtte bli oppveid ved en utvidet bergverksdrift, synes det som regjeringen i disse år har drevet en bevisst sagbruksuvennlig politikk.^[2]

- Bl.a. på grunn av en del ”Tvistigheder” om bergverkenes rett til å erverve grunn, ble det i 1752 utgitt en forordning hvor bestemmelsene i bergordinansen av 1683 og interimsprivilegiene gis en oppklarende fortolkning. Fortolkningen og de nye bestemmelsene i forordningen av 1752 går i all hovedsak verkseiernes vei, mens grunneiernes interesser blir tilsidesatt. Det var reglene fra de bergverksvennlige interimsprivilegiene som ble gjort gjeldende.^[3]

- Da Selbu kobberverk fikk innvilget toll- og tiendefrihet for tre år i forbindelse med at verket ble tatt opp på nytt i 1734, ble bøndene (!) som nå satte i gang drift, pålagt å avlegge regnskap hvert år over det produserte kobberet^[4]. Kobberverkenes tiende var reell, i motsetning til jernverkenes (se jernverkstienden), idet de faktisk avga 10 % av produksjonen.

- Den generelle bestemmelsen om kjørselsplikt synes klar nok, men at den allikevel kunne skape problemer på verksnivå har vi eksempel på fra Årdal kobberverk (1702-1734/1762).

Verket fikk problemer med bøndene når det gjaldt kjøring av malm og kulleved. Interimsprivilegiene ble ikke oppfattet som tilstrekkelig hjemmel for å pålegge bøndene slik kjøring. På anmodning til kongen fikk verket et eget kongelige reskript som påla bøndene kjøring av malm, mens eget reskript for kullevedkjøringen ikke ble innvilget.^[5]

Interimsprivilegiene av 1687

Kongelige Privilegier ad interim^[6] for dennem, som Kaabber- og Jern-Verker i Norge ville optage og fortsætte...

Vj Christian den Femte; af Guds Naade, Konge til Danmark og Norge, etc. Giøre alle vitterligt, at saasom Vi komme udi Erfaring, hvorledes endel af Berg-Verkerne i Vort Rige Norge, i sær Kaabber­ og Jern-Verkerne, undertrykkes og foragtes, i det adskillige Proprie­tarier, som formedelst deres Sag- og Bielke-brug at fortsætte, i alle optænkelige maader skal giøre denneni Hinder og Fortræd i Værker-nes Skove og Strømme, at de ikke i den rette Tid med behørig For-raad og fuldkommen Provision kand vorde forsynet; Andre igjen som Verkerne bruger, fortfare med saadan egen Nyttighed; at de ikke de fornødne Folk vil underholde, eller Gruverne Bergmandsk belegge og drive. Da som saadant er imod Vores allernaadigste Intention til Berg-Verkerne at ophielpe, og, Vores kiære og troe Undersaatters beste aller-mest stridig, have Vi allernaadigst for got befundet, efterfølgende Pri­vilegier ad interim at lade publicere, for at opmuntre alle og enhver, som kunde have Lyst til Kaabber- og Jern-Verker udi bemeldte Vort Rige Norge at optage og fortsette, til deres Nytte og Fordel ved saadan Guds Velsignelse, som forbemeldte Vort Rige Norge er be-gavet med, at søge og erlange.

1. Alle Fremmede, like saa vel som Vores egne Undersaater, skal det allernaadigst være tilladt, Kaabber- og Jern-Verker i Vort Rige Norge at optage og bygge, og hvis de saaledes optager og bygger, efter at de sig i Vores Berg-Ambt har anmeldt, og ordentlig Muthung derpaa bekommet, skal følge dennem og deres Arvinger til ævinde lig Oddel og Ejendom, saa længe de sig efter disse allernaadigste Privilegier forholder.

2. Alle som enten nye eller forlatte Verker optager, skal fra den Tid de en bestandig Blæsning begynder, allernaadigst nyde trende Aars Frihed for Told og Tiende, og ydermeere efter samme Aars forløb, paa vores Berg-Ambts gotfindende, med videre Benaading allernaadigst borde anseet. Og skal dennem, efter Berg-Ambtets Besigtelse og allernaadigst Gotfindende, fornøden Circumferentz blive utvidet, paa, alle Sider fra det sted Gruben optages, udi hvilken intet Saug-Tømmer under et Hundret Rigsdlrs. Straf, maa hugges, men alle de der befindelige Sauge skal strax nedlegges [siste ledd ikke iverksatt], og Skovene alleene bruges til Verkets Drift.

3. Til de Verker, som allerede ere i Brug, og formedelst Mangel af nødvendig Kull og Sæt-Ved i den omliggende Circumferentz maa blive bestaaende, og ellers formedelst de næstbeliggende Sauge, hvor til all mulig Tømmer opkiøbes, ikke kand blive forsiunet, skal de næst omliggende Sauge, imod billig Betaling; afstaa saa stor Qvan­titet Tømmer, som til deres Kull og Sæt-Ved kand behøves. Skulde Proprietarierne sig dertil ikke ville beqvemme, ;saa haver Verkets Forvalter sig derom for Vores Berg-Ambt at anmelde, som hannem derudi skal indvise; hvilket Proprietarierne under halvtrediesindstyve Rigsdalers Straf, ikke maa være overhørige.

4. De næst Verkerne beliggende Elve, Strømme og Fosser; skal til samme Verkers Tieneste være 'prioriteret, og deres der udi bygde Hengsler ikke med Magt arrøres. Skulde nogen sig fordriste, paa den Tid naar Verkets Hengsler staar fulde af Kull eller Sæt-Ved, der paa at støde an med nogen Maste-Bielke eller Tømmer Flode, at Verkets Hengsler derover skulle tage Skade, og Verkets Ved bort-drive, da skal den gandske Maste-Bielke eller Tømmer Flode være, uden videre Modsigelse, til Verket forfalden og den der det foraar­sagede, betale Skaden baade paa den bortdrevne Sæt-Ved og Henge-lens Reparation, hvormed Vores Berg-Ambt tilbørlig Indseende skal have.

5. Skulde nogen Ertzgang^' i den givne Circumferentz opdages, skal det dennem iligemaade være tilladt den at optage og bygge, naar de sig derom for Vores Berg-Ambt haver anmeldt, og efter dets Kiendelse benaades med visse Aars -Friheder for Tiende og Told som ved andre Verker sædvanligt er.

6. Alle Manufacturer, som ved bemelte Kaabber- og Jern-Verker kand blive anrettede, skal i tre Aar nyde Frihed for Told og Tiende til hvis Bygning og Indretning Geverkerne maa betiene sig af de beleilige Strømme og Vandfalde, og ikke af nogen Saug-Mølle for-hindres, men efter Berg-Amtets Besigtelse bygge hvor dennem best kand være belejligt.

7. De Gaarde, som næst omkring Mars-Ovnen eller Gruben ligger, saa og de Pladser ved Hammerne, som til Kullbond ere nødvendige, skal til Verkernes Tieneste imod billig Betaling, efter den taxt vores Forordninger anmelder, afstaaes. Skulde nogen Proprietarius sig herudinden veigre, da haver Verkets Forvalter sig herom i Berg-Ambtet at anmelde, og Pengene der deponere, saa skal Berg-Ambtet derpaa Proprietarien Pengene tilsende, og Verkets Forvalter i Godset indvise.

8. Alle i Distriktet liggende Bønder, skal være forpliktede, under deres Bøxels Fortabelse, imod rigtig Betalning først at giøre Kiørsel med Malm, Kull og Ved til Verket, saa meget som fornøden er, førend de sig med noget Arbejd eller Kiørsel ved Saugbrugene befatter.

9. Alle Betienter og Arbejdere, som virkelig ere i Verkernes Tieneste ved Gruberne og Hytterne, og der holde Dug og Disk, ville Vi allernaadigst have forskaanet for Udskrivelse, Personel-Skatter og andre Besværinger, og at de alleene skal være Berg-Retten og

Vores Kongl. Berg-Ambts Jurisdiction undergivne. Hvis de ogsaa af Proviant og Materialer til Verkernes nødvendige Drift behøver, skal dennem efter Vores Berg-Ambts Attest, være tilladt for Told, Accise og Consumption fri at lade indføre. Og skal Vores Berg-Ambt være tiltenkt, aarlig til Vores Cammer-Collegium at indsende hvis hver Verk i saa maader til dets Drift fornødentlig kand behøve.

10. Og som fornemmes, at endeel Verker af egennyttige For-læggere ikke tilbørlig bliver dreven eller forlagt, men, under Fore-vending af Mangel paa Ertz, faa arbejdere vil underholde, og saa­ledes ikkun hver fierde eller femte Aar en Smeltning anfanger, men hosliggende Sauger Aar ud og Aar ind vedligeholdes. Da saa fremt de ikke inden Tre Maanders forløb fra dato bliver sat i fuldkommen Drift, saa forbryder slige Forlæggere deres Ret og Verker med ald des Inventarium, og skal det andre stande frit for, som haver Lyst til samme Verker bedre at bygge, efter at de sig i Vores Berg-Ambt derom haver anmeldet, samme Verke at muthe og optage, sampt dertil nyde fornævnte Friheder, og skal derimod de forrige Forlæggere svare Os til den Skade, som ved Forsømmelsen er tagen i Vores Told og Tiendes afgang.

11.  Hvilken Bonde nogen Kaabber- eller Ertz-Jern kand opfinde, hvoraf et Real-Verk eller en fuldkommen Grube kand bygges, skal for sig og sine Brødre, eller Sønner, have Frihed for alle Udskrivel­ser. Indqvarteringer og videre Besværligheder, som Krigs-Tider med-følger, og derforuden nyde den ordinaire Finde-Løn, efter Vores aller­naadigst Interims Berg-Ordning fra Ti til et Hundret Rigsdaler, ligesom Vores Berg-Ambt Ertzens Godhed og Stedets Belejligheds befindendes vorder, saavelsom Skat-Frihed for sin paaboende Gaard, efter den anden Articuls i Vores Interim Berg-Ordning videre For-melding.

12. Og paa det^. enhver, som Kaabber- og Jern-Verker i heer­bemelte Vort Rige Norge agter at optage, eller allerede i Brug haver, des lykkeligere og med større Fordeel kand bygge, skal Partici­panterne ved hver Verk en dygtig Skicht-Mester eller Forvalter foreslaa, som af Vores Berg-Ambt skal først for dygtig erkiendes, og i Vores Eed tages. Dog skal Geverkerne hannem selv lønne.

Hvorefter alle og enhver Vedkommende sig allerunderdanigst haver at rette, og for Skade at tage vare. Og byde Vi hermed og befale Vores Stadtholder, Vice-Stadtholder, sampt Stift-Befalings­mænd, Berg-Ambt, Ambtmænd, Præsidenter, Borgermestere og Raad, Fogder og alle andre, som dette Vores Privilegium under Vores Cancellie-Segl tilskikket vorder, at de det paa behørige Steder, til alles Efterretning strax lader læse og forkynde. Givet paa Vort Slot Friderichsborg den 25 Augusti Anno 1687.

Under Vor Kongl. Haand og Zignet
Christian.