Bryting og uttak av økonomisk utnyttbare mineraler og malmer i dagbrudd eller i underjordiske gruver.
G. skilles gjerne i oppfaring, drifter for åpning av forekomsten, og avbygning eller utdriving av selve malmen. Det systematiske opplegg for åpning av forekomsten og dens avbygning kalles brytingsmetode.
Ved underjordsdrift omfatter gruveteknikkene bryting av malm og nødvendig gråberg, transport av brutt malm og gråberg gjennom bergrommene til dagoverflaten, samt øvrige arbeider som trengs for å støtte og opprettholde denne aktiviteten. G. inndeles gjerne i følgende tekniske områder:
- Bergbryting: Løsbryting av stein - malm og gråberg - fra det faste fjell;
- fordring: Transport av løsbrutt stein; kunne bestå i tre forskjellige tekniske områder, nemlig lasting, horisontal fordring, og vertikal fordring eller steinheising opp sjakter.
Foruten disse to grunnleggende aktiviteter måtte det sørges for visse tilleggsfunksjoner for å opprettholde g.:
- Lensing av vann som ség inn i gruvene fra dagoverflaten og fra sprekker i fjellet. Dette var et teknisk hovedproblem for eldre g., og der det tidligst ble utviklet avanserte maskiner;
- forbygging av bergrom som støtte for fjellvegger mot innrasing, for etablering av ferdselsveier i sjaktene (”faring”) og i form av tekniske anlegg tilknyttet fordring og lensing, som f.eks. heisebaner;
- ventilasjon kunne være et stort problem i trange sjakter og gruveganger;
- belysning var naturligvis nødvendig utenom rene dagbrudd;
- gruvemåling (marksjeideri) med tilhørende karttegning for å orientere seg i gruven, danne seg bilder av forekomsten, styre driften og vite hvor arbeidspunkter lå i forhold til hverandre.
Den første malmgruva som belegges i en sikker kilde og som vi kjenner beliggenheten av, er ”Kronens kobberberg i Sandsvær”, som nevnes i et forleningsbrev fra 1490. Kobberberget var sannsynligvis den senere Verlohrner Sohn gruve, ved Meheia i Kongsberg kommune. Forskjellige funn, belegg og indikasjoner gir imidlertid rom for å regne med at det har vært metallutvinning basert bergmalm også før 1490:
-Trolig var kobberverket i Sandsvær i drift allerede i Kalmarunionens første år (1397-);
- den tidligste g. i Norge kan ha vært ved Akersberg sølvgruve under Gamle Aker kirke i Oslo. Virksomheten kan muligens spores i eldre skriftlig kildemateriale. Opplysningene er bestridt, men flere forhold støtter synet om at kilden beretter om bergverksdrift. Gruvene er reelle nok, men dokumentert drift finnes først fra funn av tømmerforbygning datert til 1516;
- det er for få år siden (ref. 2013) oppdaget et smelteanlegg for kobber i Meråker, Kopperåa, datert til 1300-tall. Det er imidlertid så langt ikke funnet noen gruve;
- en mulig kobbergruve i Fron i Gudbrandsdalen nevnes i et dokument fra 1342 vedr. en grenseoppgang.