Finkis
Finknust kiskonsentrat (se konsentrat).
Nedknust kismalm kunne anrikes til konsentrat ved mekanisk våtseparering i vaskeri (tyngdekraftseparasjon) eller ved flotasjon.
F. er et samkonsentrat hvor en eller flere av malmens verdifulle bestanddeler inngår, som regel svovelkis, kobberkis og sinkblende. Separate flotasjonskonsentrater betegnes som svovelkiskonsenstrat, kobberkonsentrat osv. Slik seleksjon var vanskelig/umulig med de gamle våt-mekaniske metoder.
Mesteparten av f. ble eksportert (eksportfinkis) som råstoff for fremstilling av svovelsyre i den kjemiske industrien hvor f. ble røstet i egne finkisovner (se ovnsrøsting). Kisavbrannen etter røstingen gikk deretter gjerne til såkalte ekstraksjonsverk hvor verdimetallene i kisen ble utvunnet ved videre metallurgisk behandling.
En av Norges største eksportører av f. var Løkken/Orkla. Oppredningsverket fra 1913 på nesten 5 mål er Løkkens dominerende bygning. Etter nedleggelsen av smelteverket for Orkla-prosessen i 1962 ble Løkken-kisen fram til 1975 eksportert som f..
En stor avtager av norsk Cu-holdig f. og kisavbrann var tyske Duisburger Kupferhütte.
Varia:
- Eksportkisen kunne ha et ganske høyt kobberinnhold. Som eksempel kan nevnes at f. ved Sulitjelmaverket i 1890-årene i snitt holdt 3,7 % kobber, mens stykk-kisen i samme periode holdt i overkant av 4,5 % Cu. Kobberholdig kis kunne tilstås tilleggsbetaling etter nærmere regler, se eksportkis.