Tyngdekraftseparasjon

Tyngdekraftseparasjon/gravitasjonsvasking/våtseparering

Metode for oppkonsentrasjon av malm med bruk av tekniske vaskeinnretninger som utnyttet forskjellene i synkehastighet i rennende vann hos elementer med forskjellig spesifikk vekt.

Ved vaskingen sank de tyngre verdielementene til bunns, mens de medfølgende, lettere elementene (bergart mm) fløt videre. Ofte ble prosessen gjentatt flere ganger med endret strømningshastighet slik at man til slutt satt igjen med en rekke konsentrater med gradvis synkende gehalter. Separeringen foregikk som oftest ved hjelp av en viss "agitering", som risting, støt, omrøring o.lign. Det ble i forskjellige sammenhenger også brukt sikteinnretninger i anrikningsarbeidet.^[1] Utskilt, verdiløs bergmasse ble kalt "after".

T. ble utover på 1900-tallet for det meste avløst av flotasjon, hvor separeringen foregikk i en oljekondisjonert flotasjonsvæske (se oppslaget). T. har imidlertid fortsatt sin plass i oppredningen fordi metoden er miljøvennlig da det ikke benyttes kjemikalier,^[2] samtidig som den generelt er billigere enn flotasjon. I de senere år er det i tillegg utviklet nye metoder som er basert på sentrifugalkref­ter i stedet for tyngdekraften alene. Tradisjonelle metoder har fått sin renessanse også ved at de i dag kan reguleres mer presist enn hva som tidligere var mulig.^[3]

Varia:

- Tyngdekraftseparasjon har en lang historie. Det klassiske eksemplet er gullvasking i panne eller i renne. Og i Agricolas De re metallica fra 1556 illustreres et fullt utviklet pukkverk med planherder for vasking i direkte tilslutning til pukktrauet. Vaskeri omtales også ved Sløgstul kobberverk (Telemark) som var i drift i 1540-årene.^[4]