Blokkensvinge
Blokkensvinge/blokkensving/hovedsvinge/hauptschwinge (ty. Hauptschwinge)
Grovdimensjonert svingarm i et stangfelt.
B. var satt sammen av flere trestokker slik at de dannet en rektangulær form, låst sammen med jernringer. Som de andre svingene i feltet beveget den seg fram og tilbake, opplagret på midten med en aksel som hvilte i et jernlager nedfelt i et stag som for b. lå på solide, doble bukker, kalt brøttbukker.
Et lengre stangfelt besto av et antall b. avvekslende med lettere svingarmer, kalt halvsvinger. Ved ’kritiske’ punkter ble det alltid brukt b. B. var således første og siste svinge i et stangfelt, dvs. der feltet ble tilkoblet vannhjulet via pleielen, og siste før tilkobling til heisemaskinens linekurv, hhv pumpemaskineriets kors ved sjaktåpningen. B. ble også brukt før vinkelavbrudd sideveis med vendebukk, eller som avbruddssvinge ved retningsforskyvninger opp eller ned i feltet.