Svinge
Svinge/svingarm/svingetræ/svingtræ (ty. Schwinge)
Bevegelig arm som førte feltstengene (se feltstang) i et stangfelt.
S. var av tre, vanligvis med en rektangulær form, og beveget seg frem og tilbake om en aksel opplagret i en futeisen (tapplager av jern) nedfelt i langsgående stag som igjen hvilte på bukker, se staglinje. S. ga feltstengene støtte slik at de holdt en rett linje, og forebygget brekkasje.
S. kunne være opplagret på midten eller på enden. Med opplagring på midten førte s. to stangrekker (dobbelt stangfelt), en oppe og en nede, med opplagring på enden bare en rekke. Halvsvinger (2.) med opplagring på enden var f.eks. eneste teknikk som ble brukt i de vertikale sjakt-feltene (pumpefelt, bankefelt).
S. hadde gjerne forskjellige tilleggsbetegnelser etter funksjon og størrelse. Se avbruddssvinge, kunstsvinge, blokkensvinge og halvsvinge.
S. kunne også være hengende med opplagring i den øvre enden og feltstangen koblet til den nedre, eller horisontalt liggende ut fra en vertikal aksel. Disse former er p.t. ikke kjent fra Norge.
Varia:
- En svensk kilde opplyser at en svinge i et stangfelt ved Stora Kopparberget målte ca 3,6 m, og videre at hele stangfeltet må ha hatt en total høyde over marken på bortimot 5 meter.