AS Meraker Gruber

Meråker kommune

Nord-Trøndelag

 

Ad kursiverte og blå og røde fagord:

Kursiverte ord, eller deler av ord, angir at ordet er gitt en kort forklaring i ordlisten nederst i dette dokumentet.

Blå ord, eller deler av ord, angir at det er en lenke til et oppslag i Leksikonet hvor man kan finne mer informasjon om den blå delen av ordet.

Røde ord, eller deler av ord, angir at artikkelen det lenkes til ennå ikke er skrevet, men at materiale finnes. Ta gjerne kontakt for skriving av artikkel.

 

OVERSIKT

A/S Meraker Gruber var i virksomhet som aktivt selskap mellom 1905 og 1920 med samlet effektiv driftstid på ca 10 år. Selskapet var et av flere som i tiden rundt århundreskiftet 1900 ble grunnlagt med utenlandsk kapital for å utvinne den mer eller mindre kobberholdige svovelkisen i gamle kobbergruver. Selskapsdannelsen var preget av vertikal integrasjon de første år idet de tyske og belgiske eierne også betinget seg kjøp av den produserte kis. Satsingen var preget av stor optimisme og investeringsvilje. Investeringskostnadene ble imidlertid tunge å bære og eierskapet gled etter hvert over til det norskeide Meraker Brug. Til tross for stort engasjement fra flere av eierne, bl.a. hoffjegermester Thomas N. Fearnley, og fortsatt store investeringer i produksjonsteknisk utstyr, gikk virksomheten med tap, kanskje med unntak av noen av de første krigsårene. Da etterkrigsdepresjonen satte inn, viste både kapital- og malmgrunnlaget seg for spinkelt og gruvedriften stanset i 1920.

 

 

NØKKELINFORMASJON

 

Navnevarianter

-

Beliggenhet

Meråker sentrum. Hovedkontor i Kristiania.

Forhistorie

-Verket drev på gruver i Meråker, opparbeidet av det nedlagte Selbu kobberverk i perioden 1760-1895.

Etter nedleggelsen av Selbuverket i 1895 ble gruvemaskineri overflyttet fra Lillefjellgruven til Mannfjellgruven for uttak av svovelkis.

- 1901-1904/05. Noe drift i Mannfjell og Torsbjørkgruven samtidig som det pågikk skjerping i stor målestokk.

Etablering/oppstart - endelig nedleggelse

1905 -1920.

 

Produksjonsdrift

1908-1910; 1913-1920.

Eierskap og administrative forhold

- 1905-1907 Blandet utenlandsk-norsk selskap med bergingeniør Johan C. Andresen, Metallurgische Ge­sellschaft i Frankfurt og Compagnie des Minerais i Liege som eiere.

- 1907 Meraker Brug inn som deleier

- 1911-1920 (mars) Meraker Brug overtar som hovedaksjonær. De tidligere eiere ble deleiere med mindre aksjeposter.

Salgsprodukt(er)

Svovelkis, kobbermalm

Kunder

- Cellulosefabrikker i Jämtland. Svovelkis fra tidlig drift i Mannfjellgruven.

- Metallurgische Ge­sellschaft i Frankfurt og Compagnie des Minerais i Liege. Disse firmaene var de første år hovedinteressenter i selskapet og hadde betinget seg kjøp av kisen.

- Under 1. verdenskrig trolig Tyskland de første krigsår samt enkelte norske kunder.

Malmgeologi

Kobberkis, svovelkis og magnetkis blandet med hverandre i forskjellige forhold i leire- og glimmerskifer gjennombrutt av gabbrobergarter.

Malmen i Lillefjell bestod av store forekomster av rik kobberkis og kobberholdig svovelkis. Gjennomsnitt 44,24 % kobbermalm, 12,55 % svovelkis og 43,21 % bergart.

Gruver

Lillefjell; Fonnfjell, Mannfjell (viktigste svovelkisgruver)

Oppredning

Kismalmen ble knust og vasket.

Smeltehytte(r) og andre tekniske driftsanlegg 

- Anlegg av knuseverk og vaskeri på Tømmerås like sør for Nustadfossen i Meråker sentrum; taubaner anlagt fra gruvene Fonnfjell og Mannfjell til Tømmerås. Kraftverk anlagt i Turifoss 2 km øst for Meråker sentrum. Anleggsarbeidene påbegynt høsten 1907 og pågikk ca 1 års tid.

- Sommeren 1913 ble det bygget høyspentlinje fra Turifoss til Lillefjellgruven for installasjon av elektrisk drevet gruvemaskineri som pumper o.l..

- I 1917 sto en 17 km lang taubane ferdig mellom Lillefjell og Tømmerås.

Vaskeriet og endestasjonen for taubanen brant ned i april 1918.

Mineralsammensetning

S,Fe,Cu,Zn,Pb,Ag,Au

i malm/konsentrat/slagg

- Mannfjell, 47 % svovel.

- 38 – 42 % svovel i malm fra Lillefjell og Torsbjørk.

Bedriftsøkonomiske forhold

 

- Selskapet arbeidet med for liten kapital i forhold til utbyggingsprosjektenes størrelse. Både kraftverk og vaskeri ble også anlagt med for stor kapasitet grunnet overdreven optimisme vedr. gruvenes produksjonskapasitet.

- Inntektene låst gjennom langsiktige salgskontrakter med eierne de første årene slik at selskapet ikke kunne dra nytte av gode markedsforhold.

- Selskapet glir i årene 1907- 1911 over i hendene på Meraker Brug gjennom flere finansielle (rednings)operasjoner.

- Selskapet synes for det meste å ha vært drevet med underskudd. Kanskje driftsoverskudd i noen av krigsårene, men allerede i 1917 drives selskapet så vidt i balanse.

Transport

A) Interntransport

B) Transport ut/inn til verket

A)Taubaner fra gruvene til Meråker og fra vaskeriet i Meråker til Meråkerbanen.

B) Meråkerbanen til egen utskipningshavn i Muruvik ved Stjørdalsfjorden.

Energi

Elektrisk drift

Varia/særegne forhold

- Ny drift på gamle gruvetomter, men nå primært med utnyttelse av svovelkisen som det var stor etterspørsel etter før og under 1. verdenskrig.

- Selskapet hadde inntil året 1914 ca. 175 gruver og skjerp i Meråker. De fleste var uten økonomisk betydning og ble derfor ikke holdt i hevd. Elkem sikret seg i 1969 driftsrettighetene etter at gruver og skjerp hadde ligget i det fri fra 1921-1968.

- Til tross for frisk satsing med bygging av vaskeri, taubaner og kraftverk klarte ikke selskapet etterkrigsdepresjonen.

- I 10 år fra 1910 satt gruvedriften igjen sitt preg på Meråkersamfunnet. Satsingen i regi av Bruget ga arbeid til mange, men ble et tapsprosjekt for eierne. Selskapet hadde periodevis flere hundre ansatte.

 

 

DIVERSE

 

Kulturminner/sagn/tradisjoner/

arrangementer

???

Kilder

- Espelund, Arne (red. og forfatter) 1998. Kobber i Det Nordenfjeldske Bergamt. Arketype forlag. Trondheim 1998

- Evjemo, Ivar B. 1986. Selbu kobberverks dammer og vannledninger på Lillefjell, i Historisk Årbok 1986,s 103-107. Utg. Historielaga i Stjørdalsbygdene.

- Hartmann, Eivind 1948. Merakergodsets historie. Oslo 1948.

- Krogstad, Bjørn R. 1987. Samhold og strid. Bygdebok for Meråker. Utg. Meråker kommune 1987.

- Røe, Tormod. Den siste gruveperioden, i Krogstad, Bjørn R. (red.) Samhold og strid. Bygdebok for Meråker, s 151- 161. Utg. Meråker kommune 1987.

- Sundt, Einar 1907. Meraker Brug, i Norges handel og industri. B. 1, s 366-373. Christiania 1907.

- Søilen, Espen 2009. Meraker Brug. Verdiskapning og forvaltning gjennom 100 år. Utg. Meraker Brug 2009.

- Wasberg, Gunnar Christie og Petersen, Kaare 1971. Fearnley & Eger 1869-1961. Oslo1971.

Henvisninger

- Se verksbiografi Selbu kobberverk for gruvedriften på kobber i årene 1713-1895.

 

- Regionkonservator. Tel:738 90108

- Nord-Trøndelag historielag http://www.skatval.no/NTHist/index.htm

- Meråker historielag http://www.merakerhistorielag.org/

 

 

TIDSTABELL

 

År(mnd)/(periode)

Hendelse

Div. opplysninger

1895/96

 

Det nyinstallerte gruvemaskineriet i Lillefjellgruven blir overflyttet til Mannfjellgruven for uttak av svovelkis.

 

1901/1904-05

Noe drift i Mannfjell- og Torsbjørkgruven.

Samtidig foregikk skjerping i stor målestokk.

1905- 1910

1. driftsperiode

Hovedtrekk:

- Selskapet etableres

- Noe prøvedrift (sommeren 1905)

- Kartlegging av forekomster og klargjøring av gamle anlegg.

- Utbygging av tekniske anlegg (taubaner, vaskeri, knuseverk, kraftstasjon) (1907-1908)

- Meraker Brug kommer inn på eiersiden (1907)

- Regulær drift kommer i gang.

1905 (4.okt.)

Gruveselskapet A/S Meraker Gruber stiftet med hovedsakelig utenlandsk kapital.

 

Stifter av selskapet var bergingeniør Johan C. Andresen. Størstedelen av aksjekapitalen på 200.000 kroner ble skutt inn av Metallurgische Gesellschaft i Frankfurt og Compagnie des Minerais i Liege.

Selskapets gruver var de gamle gruveanleggene etter Selbuverket. Eierne var primært interessert i svovelkisen, ikke kobberet i gruvene. Moderne metoder for utvinning og transport ga tro på lønnsom drift. De tyske og belgisk eierne skulle også kjøpe kisen. Selskapet fikk konsesjon ved kongelig resolu­sjon i februar I906.

1907 (feb.)

Avtale inngås med Meraker Brug om bygging av ny kraftstasjon i Turifoss.

Taubaner, vaskeri og knuseverk ville kreve mye energi. Også Bruget ønsket mer kraft til sitt karbidsmelteverk.

1907 (høsten)

Utbygging av anleggene påbegynnes.

Det ble anlagt knuseverk og vaskeri på Tømmerås like sør for Nustadfossen og taubaner fra gruvene Fonnfjell og Mannfjell til Tømmerås.

1907

Meraker Brug går inn på eiersiden.

 

Bakgrunnen var A/S Meraker Grubers behov for kapital bl.a. for å bygge ut Turifoss Kraftverk.

1908 (jan.)

Bruget tilbyr gruveselskapet å skyte inn kapital for å møte underfinansieringen av anleggsvirksomheten.

Kapitalen var i form av lån og aksjekapital. Den tyske hovedeieren, Metallgesellschaft, Frankfurt, godtar tilbudet.

1908-1909

Driften går med underskudd tross full produksjon.

20000 tonn kis tatt ut første året, men med et negativt resultat på 135000 kr.

Bedriften har i 1908 275 ansatte, i 1909 135.

1909 (høsten)

Driften reduseres grunnet likviditetsproblemer.

 

1910 (mai)

Driften innstilles og selskapet settes under akkord.

 

1910-1913(?)

Driftshvile

 

1911-1920

Meraker Brug hovedaksjonær. 

 

1911 (mars)

Avtale mellom Bruget og de utenlandske eierne om refinansiering.

Ved refinansieringen ble all gjeld slettet og aksjene nedskrevet. De tidligere eierne satt igjen med ca 25 % av selskapet i form av uprioriterte aksjer.

1912

Flere interessenter besiktiger gruveanleggene.

Bruget hadde til hensikt å leie ut, evt selge, gruvene.

 

1913

Driverselskap, Meraker Grubers Nydrift, dannet i regi av Meraker Brug.

Med hoffjegermester Thomas N. Fearley i spissen gikk Bruget med dette for fullt inn i gruvedriften. Planen var i første omgang å ruste opp gruvene for å øke anleggenes verdi, drive kartlegging av kisforekomster og forberede ny drift.

1913. Sommeren

Bygging av høyspentlinje fra Turifoss til Lillefjellgruven.

Lillefjellgruven hadde vært den rikeste gruven til Selbu kobberverk. Undersøkelser i 1910 hadde gitt forhåpning om fortsatt drivverdig kobbermalm. Med elektrisk kraft kunne driften effektiviseres med elektriske pumper, maskinboring og heis.

1913/14(?)-1920

2. driftsperiode

 

1914. Sommeren

Driften trappes sterkt ned i Mannfjell- og Fonnfjellgruvene

Nå var bare Lillefjell gruve i full drift.

 

1915/1916.

Full produksjon i gruvene, men forekomstene i ferd med å tømmes.

Råvareprisene steg pga krigen og det ble tatt ut både kobbermalm og svovelkis.

Mannfjell- og Fonnfjellgruvene lenset og satt i full produksjon til de var tømt sommeren 1915. Fra Lillefjellgruven ble malm og kis kjørt med hest på vinterføre. På det meste gikk det 70 hester i skytteltrafikk over fjellet.

For å øke produksjonen ble også Gilsågruven gjenåpnet.

1917 (apr.)

Taubane ferdig mellom Lillefjell og Tømmerås i Meråker sentrum.

Banen 17 km lang, den høyeste bukken 24 meter.

 

1917

Året går så vidt i balanse.

Årsaker:

- redusert malmproduksjon;

- vaskeriet brøt sammen i april, men vanskelig å skaffe reservedeler i Tyskland;

- lønninger og andre kostnader stiger betydelig;

- eksportforbud for kobberholdig svovelkis til Tyskland fom høsten 1916.

1918 (apr.)

Vaskeriet og endestasjonen for taubanen brenner ned.

 

1918 (våren)

Produksjonen stanser i Lillefjellgruven.

Gruven var gått tom for drivverdig malm. For å unngå arbeidsledighet og at arbeiderne reiste, ble det drevet oppfaringsarbeid. Det ble også ansatt geolog for å lete etter nye forekomster.

1920 (våren)

Gruvedriften nedlagt som en følge av lite drivverdig malm og etterkrigsdepresjonen.

Med noen avbrudd var over 170 års gruvedrift i Meråker over.

1921-1968

Alle gruvene falt i det fri.

 

1925

Siste generalforsamling i selskapet.

 

1969

Elkem sikrer seg rettighetene til drift ved alle større gruver og skjerp, som tidligere var drevet av Selbo kob­berverk.

 

 

 

 

ORDLISTE

 

kobberkis 

sulfidisk ertsmineral av kobber og jern med kjemisk formel CuFeS2.

K. er det mest utbredte kobbermineral og ble det malmgeologiske grunnlaget for nesten all norsk kobberindustri.

falle i det fri

driften er oppgitt og hvem som helst står fritt til å anmelde forekomsten til bergmesteren; være fristilt.

oppfaringsarbeid

forberedende arbeider før ny drift. 

svovelkis

mineral tilhørende mineralgruppen sulfider med 47 % jern og 53 % svovel. S. er Norges mest utbredte mineralforekomst og var fra slutten av 1800-tallet det viktigste reservegrunnlag for norsk gruveindustri. S. ble brukt til fremstilling av svovelsyre og i celluloseindustrien til fremstilling av sulfittlut til blekeprosessen.

svovelsyre

en fargeløs, i ren og vannfri tilstand noe tyktflytende sterk syre med kjemisk formel H2SO4. S. er den mest brukte av alle syrer og i dag det kjemikalium det fremstilles mest av i verden. Dens viktigste anvendelse har vært til fremstilling av kunstgjødselproduktet superfosfat.

vaskeri

 

oppredningsverk hvor utsepareringen av verdielementene i godset skjer i mekaniske apparater som utnytter forskjellene i synkehastighet i rennende vann hos nedknuste elementer med forskjellig spesifikk vekt (tyngdekraftseparasjon).