|
År(mnd)/(periode)
|
Hendelse
|
Div. opplysninger
|
|
1895/96
|
Det nyinstallerte gruvemaskineriet i Lillefjellgruven blir overflyttet til Mannfjellgruven for uttak av svovelkis.
|
|
|
1901/1904-05
|
Noe drift i Mannfjell- og Torsbjørkgruven.
|
Samtidig foregikk skjerping i stor målestokk.
|
|
1905- 1910
|
1. driftsperiode
|
Hovedtrekk:
- Selskapet etableres
- Noe prøvedrift (sommeren 1905)
- Kartlegging av forekomster og klargjøring av gamle anlegg.
- Utbygging av tekniske anlegg (taubaner, vaskeri, knuseverk, kraftstasjon) (1907-1908)
- Meraker Brug kommer inn på eiersiden (1907)
- Regulær drift kommer i gang.
|
|
1905 (4.okt.)
|
Gruveselskapet A/S Meraker Gruber stiftet med hovedsakelig utenlandsk kapital.
|
Stifter av selskapet var bergingeniør Johan C. Andresen. Størstedelen av aksjekapitalen på 200.000 kroner ble skutt inn av Metallurgische Gesellschaft i Frankfurt og Compagnie des Minerais i Liege.
Selskapets gruver var de gamle gruveanleggene etter Selbuverket. Eierne var primært interessert i svovelkisen, ikke kobberet i gruvene. Moderne metoder for utvinning og transport ga tro på lønnsom drift. De tyske og belgisk eierne skulle også kjøpe kisen. Selskapet fikk konsesjon ved kongelig resolusjon i februar I906.
|
|
1907 (feb.)
|
Avtale inngås med Meraker Brug om bygging av ny kraftstasjon i Turifoss.
|
Taubaner, vaskeri og knuseverk ville kreve mye energi. Også Bruget ønsket mer kraft til sitt karbidsmelteverk.
|
|
1907 (høsten)
|
Utbygging av anleggene påbegynnes.
|
Det ble anlagt knuseverk og vaskeri på Tømmerås like sør for Nustadfossen og taubaner fra gruvene Fonnfjell og Mannfjell til Tømmerås.
|
|
1907
|
Meraker Brug går inn på eiersiden.
|
Bakgrunnen var A/S Meraker Grubers behov for kapital bl.a. for å bygge ut Turifoss Kraftverk.
|
|
1908 (jan.)
|
Bruget tilbyr gruveselskapet å skyte inn kapital for å møte underfinansieringen av anleggsvirksomheten.
|
Kapitalen var i form av lån og aksjekapital. Den tyske hovedeieren, Metallgesellschaft, Frankfurt, godtar tilbudet.
|
|
1908-1909
|
Driften går med underskudd tross full produksjon.
|
20000 tonn kis tatt ut første året, men med et negativt resultat på 135000 kr.
Bedriften har i 1908 275 ansatte, i 1909 135.
|
|
1909 (høsten)
|
Driften reduseres grunnet likviditetsproblemer.
|
|
|
1910 (mai)
|
Driften innstilles og selskapet settes under akkord.
|
|
|
1910-1913(?)
|
Driftshvile
|
|
|
1911-1920
|
Meraker Brug hovedaksjonær.
|
|
|
1911 (mars)
|
Avtale mellom Bruget og de utenlandske eierne om refinansiering.
|
Ved refinansieringen ble all gjeld slettet og aksjene nedskrevet. De tidligere eierne satt igjen med ca 25 % av selskapet i form av uprioriterte aksjer.
|
|
1912
|
Flere interessenter besiktiger gruveanleggene.
|
Bruget hadde til hensikt å leie ut, evt selge, gruvene.
|
|
1913
|
Driverselskap, Meraker Grubers Nydrift, dannet i regi av Meraker Brug.
|
Med hoffjegermester Thomas N. Fearley i spissen gikk Bruget med dette for fullt inn i gruvedriften. Planen var i første omgang å ruste opp gruvene for å øke anleggenes verdi, drive kartlegging av kisforekomster og forberede ny drift.
|
|
1913. Sommeren
|
Bygging av høyspentlinje fra Turifoss til Lillefjellgruven.
|
Lillefjellgruven hadde vært den rikeste gruven til Selbu kobberverk. Undersøkelser i 1910 hadde gitt forhåpning om fortsatt drivverdig kobbermalm. Med elektrisk kraft kunne driften effektiviseres med elektriske pumper, maskinboring og heis.
|
|
1913/14(?)-1920
|
2. driftsperiode
|
|
|
1914. Sommeren
|
Driften trappes sterkt ned i Mannfjell- og Fonnfjellgruvene
|
Nå var bare Lillefjell gruve i full drift.
|
|
1915/1916.
|
Full produksjon i gruvene, men forekomstene i ferd med å tømmes.
|
Råvareprisene steg pga krigen og det ble tatt ut både kobbermalm og svovelkis.
Mannfjell- og Fonnfjellgruvene lenset og satt i full produksjon til de var tømt sommeren 1915. Fra Lillefjellgruven ble malm og kis kjørt med hest på vinterføre. På det meste gikk det 70 hester i skytteltrafikk over fjellet.
For å øke produksjonen ble også Gilsågruven gjenåpnet.
|
|
1917 (apr.)
|
Taubane ferdig mellom Lillefjell og Tømmerås i Meråker sentrum.
|
Banen 17 km lang, den høyeste bukken 24 meter.
|
|
1917
|
Året går så vidt i balanse.
|
Årsaker:
- redusert malmproduksjon;
- vaskeriet brøt sammen i april, men vanskelig å skaffe reservedeler i Tyskland;
- lønninger og andre kostnader stiger betydelig;
- eksportforbud for kobberholdig svovelkis til Tyskland fom høsten 1916.
|
|
1918 (apr.)
|
Vaskeriet og endestasjonen for taubanen brenner ned.
|
|
|
1918 (våren)
|
Produksjonen stanser i Lillefjellgruven.
|
Gruven var gått tom for drivverdig malm. For å unngå arbeidsledighet og at arbeiderne reiste, ble det drevet oppfaringsarbeid. Det ble også ansatt geolog for å lete etter nye forekomster.
|
|
1920 (våren)
|
Gruvedriften nedlagt som en følge av lite drivverdig malm og etterkrigsdepresjonen.
|
Med noen avbrudd var over 170 års gruvedrift i Meråker over.
|
|
1921-1968
|
Alle gruvene falt i det fri.
|
|
|
1925
|
Siste generalforsamling i selskapet.
|
|
|
1969
|
Elkem sikrer seg rettighetene til drift ved alle større gruver og skjerp, som tidligere var drevet av Selbo kobberverk.
|
|