Tysk hund

Tysk hund/sporstifthund (ty. deutscher Hund/Hunt)

 

Liten håndvogn med fire like store hjul og styrenagle, for transport av bergmasse på bordløpe.

 

Vognen hadde form som en åpen, rektangulær, lav kasse, med en frontmontert styrenagle som fulgte et spor imellom løpebordene den ble skjøvet på i gruvegangen. Volum er i en kilde oppgitt til 0,15 m3 [1] hvilket skulle gi en vektkapasitet på ≈300 kg ved standard spesifikk vekt løs bergmasse på 2.[2] Arbeiderne som skjøv vognene ble gjerne kalt tyhundknekter eller fordringsknekter.

Dokumentert bruk av t.h. i Norge har man fra Kongsberg Sølvverk rundt midten av 1700-tallet. Hundene ble da brukt under de siste årene av arbeidet med den store Underbergstollen (1748-56), og også i forbindelse med andre, mindre stollarbeider ved verket. Hunder kan også ha vært brukt i verkets tidlige driftsår uten at dette kan fastslås med sikkerhet.[3] Utover dette er det kjent at det ble brukt hunder ved Konnerudverket i Drammen uten at vi vet noe mer om tid og type.

Hvorvidt det ble benyttet t.h. også ved andre verk, er p.t. ikke nærmere undersøkt.

(Tyske) hunder kom i bruk på 1500-tallet som svar på et stadig økende transportbehov i europeisk gruvedrift. Inntil da hadde all horisontaltransport av bergmasse foregått med trillebår, i trau, kurver, bøtter o.l..

 

Varia:

- Omfattende bruk av t. h. er kjent fra sølvgruvene i Vogesene fra 1500-tallet. Arkeologiske undersøkelser i flere gruver har avdekket forseggjorte løpebaner, og det er funnet deler av hunder. Tilsvarende funn er også gjort i gruver fra samme tid i Alpene. Det er ikke funnet spor av slike hunder i Norge.[4]

- En ’tysk hund’ er beskrevet og tegnet av Agricola i hans De re Metallica fra 1556.

Fotnoter

1. Wikipedia
3. Det er funnet spor fra denne tiden som kan tolkes som hundebaner. (Berg 1998 (25):94.)
4. Dette punktet fra Berg 2006 (287):284.