Stolldrift

Stolldrift (ty. Stollbau)

1. Det å drive, anlegge, en stoll^[1]; 2. driftsmåte hvor aktiviteten i gruven avgrenses nedover til laveste stollnivå; 3. d.s.s. stoll.

Ad 2. Stollene hadde en eller flere av følgende funksjoner: 1. å drenere gruven; 2. å bedre ventilasjonen i gruven; 3. å fremskaffe kunnskaper om malmforekomster; 4. å være transportvei for bergmasse ut; 5. være atkomstvei for personell, materialer og utstyr til gruven.

S. er naturligvis avhengig av at bergverksdriften foregår i et kupert landskap. S. er den eldste form for underjordsdrift.

            Det ’motsatte’ av stolldrift er ’drift mot dypet’ hvor spesielt lensingen raskt blir et stort problem fordi man ikke lenger har en stoll som gruvevannet kan avledes gjennom. Vi ser derfor at vannhjul tidlig måtte settes inn i lensearbeidet i gruvene når driften gikk mot dypet, se kunst. ^[2]

Varia:

- S. (2.) vil gjerne før eller senere måtte gå over i drift mot dypet hvis man ønsker fortsatt avbygging av malmforekomstene.

Pga intensiv drift gjennom mange århundrer er stolldrift derfor uvanlig i vår del av verden. I andre deler av verden er metoden fremdeles i bruk, og f.eks. i USA skal ca 1/3 av kullproduksjonen stamme fra verk som drives med s..^[3]