Staglinje

Staglinje/staglinie

 

Langsgående rekke av trestenger (stag) som svingarmene i stangfeltet hvilte på.

 

Stagene i linjen gikk fra bukk til bukk i stangfeltet og ble boltet fast til bukkenes overliggere hvor de også ble skjøtet (se lagte)[1], dvs det var like mange bukker som det var stag i feltet. Avstanden mellom bukkene var 6-8 meter.

Ved dobbelte stangfelt, dvs felt med to rekker feltstenger festet til hver sin ende av de stående svingene, måtte linjen være dobbelt med en viss avstand mellom rekkene for å gi plass til svingarmene. Armene måtte da stå i rommet mellom bukkene. Armene var på hver side opplagret i såkalte futeisen (akseltapplager av jern) på den respektive stagrekken. Armene i enkle stangfelt (med bare en stangrekke) kunne opplagres på én stagrekke, og kunne da også fordeles friere i forhold til bukkene.

 

Fotnoter

1. Skjøting ved lagting var bare mulig der stangfeltet fulgte en rett linje. Ved retningsendringer (brudd) vertikalt eller horisontalt, ble s. (foreløpig) brutt og svingarmene ble opplagret i egne, forsterkede bukker, eller andre innretninger, se oppslaget brudd.