Malm/erts (gno. malmr/ty. Erz)
1. Bergmasse som inneholder et metallførende mineral i en konsentrasjon og form som gjør mineralet økonomisk interessant å utnytte; 2. (malm) ved Kongsberg Sølvverk klassifikasjonsbetegnelse for en type sølvfattig bergmasse; 3. (triv. (malm)), betegnelse på en støpt metallgjenstand.
Ad 1. Det er vanskelig å påvise noe klart systematisk skille i bruken av de to begrepene malm/erts gjennom tidene. Man kan allikevel merke seg at det nesten alltid het ‘sølverts’, men ‘jernmalm’, og at ‘kobbererts’ og ‘kobbermalm’ var omtrent like mye i bruk.
‘Malm’ er eldst og kjent fra gammelnorsk, mens ‘erts’ først kom inn i språket på begynnelsen av 1500-tallet i forbindelse med den begynnende norske bergverksdrift med tyske bergmenn. ‘Erts’ var deretter lenge det vanligst brukte, mens ’malm’ på begynnelsen av 1900-tallet stadig vant terreng. Utviklingen kan illustreres ved bruken i bergverkslovgivningen: Mens ’erts’ var lovfestet i bergverksloven av 1842, er ordet ikke brukt i lovtekster etter 1974.
Ordet ‘malm’ er et gammelt samnordisk begrep med opphav i sanskrit, og betydde opprinnelig ‘berg, stein som er knust til sand, grus’, som vi gjenkjenner fra vårt ’male’. Da metallutvinningen begynte i større, industriell målestokk i Sverige i det 14. århundre, kom ordet der i bruk som en rent teknisk betegnelse for berg og stein som er knust for å smeltes ut til metall. Etter denne tid har ‘malm’, sammen med ’erts’, hatt den snevrere betydning som angitt i definisjonen ovenfor. Senere har ytterligere presiseringer tilkommet. En moderne definisjon lyder således: ”Malm er et mineral eller en bergart som inneholder et tungmetall [med spesifikk vekt 5 eller høyere] og som opptrer i en mengde og en form som det er teknisk, økonomisk og juridisk mulig å bryte.”
I Norge har ‘malm’ vært brukt, kanskje helt fra det 13. årh., både i betydningen ‘metall’ og det råstoff (mineral) som metallet ble utvunnet av. I skaldediktningen ble ‘malmr’ også brukt i betydningen ‘sverd’.
’Erts’ synes i det norske bergmannspråk, liksom i det tyske, å ha betegnet selve mineralet som metallet kan fremstilles av - uten tanke på om utvinningen av metallinnholdet kan skje med økonomisk fordel eller ikke.
I tiårene rundt århundreskiftet 1900 pågikk en terminologidebatt hvor man diskuterte ’erts’ og ’malm’ som normgivende begreper. Begrepene hadde utviklet seg med noe forskjellige betydningsinnhold slik at ingen av dem kunne sies å være dekkende som fast, entydig og allment akseptert terminologi til bruk f.eks. i lovgivningsarbeidet. Spørsmålet ble derfor hvilket begrep som var minst tvetydig. Amund Helland og flertallet i en komité til revisjon av bergverksloven (nedsatt 1906) samlet seg om ’erts’, mens komitémedlemmet prof. J.H.L. Vogt foreslo ordet ’erts’ overalt i lovteksten byttet med ’malm’, slik at ’ertsanvisning’ ble ’malmanvisning’ osv.
I dag opptrer ordene om hverandre som synonymer med malm som det klart mest brukte, og, som nevnt, enerådende i nyere bergverkslovgivning.
Også industrimineraler som kvarts, olivin osv omtales tidvis som ’malm’.
Innenfor geologien har det vært lagt ned mye arbeid i forsøk på å etablere et klassifiseringssystem med noen få hovedtyper som alle m. kunne innordnes i. Malmleier og mineralforekomster viser imidlertid en så stor variasjon når det gjelder kjemi, mineralogi, struktur, interaksjon med sideberg, geologisk miljø osv, at det i praksis har vist seg umulig å typebestemme m. på et generelt grunnlag.
Mange av våre metaller er utvunnet av sulfidmalmer, dvs. svovelholdige malmer som blyglans (PbS), kobberkis (CuFeS2), molybdenglans (MoS2), sinkblende ((Zn,Fe)S) og pentlanditt ((FeNi)9S8, nikkelmalm). I tillegg må nevnes svovelkis (FeS2) som ble norsk bergindustris viktigste reservegrunnlag på 1900-tallet. Våre viktigste jernmalmer inneholder oksidmineralene hematitt (Fe2O3) eller magnetitt (Fe3O4). Malmforekomstene er dannet på ulike måter, se f.eks. hydrotermal dannelse.
Den kjemiske sammensetningen av malmen kan avgjør om den er god eller dårlig. F.eks. vil jernmalm som inneholder mye fosfor eller svovel kunne gi metallet dårlige egenskaper. Fosforrik malm kan gi kaldskjørt stål som blir sprøtt ved lave temperaturer, mens svovelrik jernmalm kan gi varmskjørt jern som lett fliser seg opp ved oppvarming/smiing.
Ad 2. Ved Kongsberg Sølvverk var ‘malm’ en klassifikasjonsbetegnelse for den fattigere bergmasse hvor sølvet lå fint innsprengt i så små, tynne skjell at de var usynlige, eller bare kunne ses med et øvet øye. Dette ’malmsølvet’ utgjorde en vesentlig del av det totale sølvinnhold i det utbrutte berg, men var i eldre tider, pga primitiv opprednings- og smelteteknikk, av forholdsvis liten interesse og ble således ofte dumpet på berghalden.
Ad 3. Betegnelse brukt på gjenstander støpt i en metallegering, særlig kobberlegeringer, samt i kobber, sink, bly og tinn; brukt som samnavn for kjøkkensaker som gryter og mortere og også lysestaker, kirkeklokker mm. På Østlandet ble det her mest brukt ’erts’, mens malm ble brukt om gjenstander støpt av jern.
Varia:
- Historien gir mange eksempler på at avfall/avgang/ikke utnyttbar/uønsket bergmasse i en periode, senere har blitt oppgradert til økonomisk interessant råstoff på grunn av bedret teknikk eller metallurgisk/teknologisk utvikling. Her kan nevnes svovelkis som fra å være et brysomt og helt verdiløst følgemineral ved kobberutvinningen, på slutten av 1800-tallet ble et viktig råstoff for en akselererende europeisk svovelsyreindustri basert på ny teknologi, og i flere tiår var det viktigste reservegrunnlag for norsk bergverksindustri. Flotasjon var en oppredningsteknisk revolusjon som gjorde det mulig å utvide grensene for utnyttelse av svært fattig gods som avgang og lavprosentlig malm som tidligere ikke var drivverdig eller som var ‘vanskelig’ fordi verdimineraler og bergart var så sterkt sammenvokst at tradisjonell oppredning ikke ga mulighet for lønnsom utvinning. Her kan også tilføyes at med moderne metoder kan en økonomisk interessant kobbermalm i dag holde helt ned mot 0,5 % Cu, mens interessant malm under femtrinnsprosessen som dominerte norsk kobberindustri gjennom 250 år, min. burde holde oppunder 2 %.
Av stor betydning for enkeltverk var kjernerøstingen (innført ved Folldalsverket i 1760-årene) som ga mulighet for økonomisk utnyttelse av svovelkisrik, kobberfattig malm. Og noen tiår senere ble avfallet fra denne røsting råstoff for utvinning av kobber ved den såkalte Sindings metode. Ved Kongsberg Sølvverk ble det rundt århundreskiftet 1900 utviklet en helt ny våtveis hytteprosess, kalt cyanidprosessen som ga mulighet for å nyttiggjøre seg godser en før hadde kastet, og som trolig reddet verket fra nedleggelse i en periode med lave sølvpriser.
- Den opprinnelige betydningen av ’malm’ som ’det knuste’ gjenfinnes i svenske stedsnavn som Malmø, Malmköping, Norrmalm og Södermalm (de to sistnevnte bydeler i Stockholm), da trolig forstått som at stedet var kjennetegnet av en grusslette, sandmo el.lign. Tilsvarende gjelder trolig for norske stedsbetegnelser som Malmangen i Hardanger, Malm i Nord-Trøndelag, Malmøya i Oslofjorden osv.
- Som nevnt har ’malm’ bl.a. fått betydningen den harde, faste kjerne i en jernholdig stein, dvs selve jernmineralet. I denne betydning har ’malm’ også blitt overført til andre områder slik at vi snakker om ’malmen’ i furua, og en malmfull stemme.
- ’Erz’ gjenfinnes i norrønt i ’ertog’, ’örtug’, vår pengeenhet ’øre’ som opprinnelig var en vektbetegnelse for 1/8 mark gull-/sølvvekt.