Gehalt

Gehalt (ty.)

Vekt verdimetall i en malm, en legering eller et smelteprodukt i forhold til totalvekten; for edelmetaller uttrykt i gram pr tonn, for andre metaller i %.

’Malmgehalt’ kan i bergverksdriften være tvetydig. Tidligere synes det som man gjerne forsto det som den g. malmen hadde når den gikk til smelting (smeltemalm), dvs etter frasjeiding av uholdig gråberg (gangbergart).^[1] I dag synes det vanlige å forstå g. i malm som vektprosenten i den rå bergmalmen f.eks. ved vurdering av boreresultater.

Varia:

- For Åmdalsverket, med sin spesielle malmstruktur, oppgir Johan Vogt at malmen oppredes fra 1,4 % Cu i utbrutt malm til 22 % Cu i snitt i smeltemalmen. Han bemerker: Saa rige gjennemsnitsgehalter hører dog ved kobberkisgruberne til de største sjeldenheder, idet kobberkisen næsten altid til en vis grad er opblandet med et eller andet tungt mineral, specielt med svovlkis og magnetkis, hvilke man ikke med fordel kan bortskille ad mekanisk vei.^[2]

Fotnoter

1. Her kan bl.a. vises til følgende opplysninger fra forholdene ved Røros- og Sulitjelmaverket på slutten av 1800-tallet: En regnet der med at hovedmassen av den malm som gikk til smelting ved disse verkene holdt 5 % Cu eller litt over (Brøgger og Vogt 1894:12). Den var da oppredet til omtrent 3 x gehalten i den utbrutte bergmasse (Vogt 1895 (317):104,112), dvs at ubehandlet gruvemalm holdt noe i underkant av 2 %. (Vogt omtaler den rå bergmalmen som ”grubens netto kobbergehalt.”). Dette stemmer godt med opplysningen om at man i dag regner 2 % for en vanlig kobbergehalt i norske kisforekomster. (Juve 1988:10).

2. Vogt 1895:109.