Trekullforbruk: Totalt forbruk pr tonn stangjern
Grunnlag: Opplysninger om trekullforbruket ved masovnsmeltingen i Norge for perioden 1780-1800.
Vogt beregner trekullforbruket etter 1,3 lester per skippund råjern og 2 lester per skippund ved omsmelting til stangjern. I tillegg kom trekull forbrukt ved røstingen. Når 1 lest settes til 1,9 m3 og 1 skp=160 kg blir forbruket omregnet til desimaltall:
-> 15,5 m3 trekull pr tonn råjern
-> 23,8 m3 trekull til fersking, pr tonn stangjern.
-> 39 m3 trekull pr tonn stangjern
-> 2,7 m3 trekull pr tonn råjern til røsting
-> 18,2 m3 trekull pr tonn råjern (inkl. røsting)
-> 41,7 m3 trekull pr tonn stangjern (inkl. råjernsproduksjon, fersking og røsting)
-> ≈ 6 tonn trekull pr tonn stangjern.
Andre opplysninger om trekullforbruket gir andre, både høyere og lavere, tall. Forbruket varierte med mange faktorer som kvaliteten på malm og kull, hvor god smelteovnen var, hvilken metode som ble benyttet og dyktigheten til smeltere og hammerarbeidere. Også ved det enkelte verk kunne det være store avvik fra gjennomsnittet. Som eksempel på avvik kan vises til tallene på siden Trekullforbruk. Forbruk pr tonn råjern som viser 13,8 m3 trekull/tonn råjern som et gjennomsnitt for flere tidsperioder enn på denne siden, dvs. litt lavere enn angitt ovenfor. På siden Trekullforbruk. Forbruk ved fersking pr tonn stangjern vises litt høyere tall, 25,7 m3 trekull/tonn, da den i tillegg til Vogt også bygger på opplysninger fra noen enkeltverk.
Tallene oppgitt ovenfor i fet er vurdert som rimelige gjennomsnittstall av alle tilgjengelige opplysninger.
Vogt påpeker at trekullforbruket pr vektenhet råjern/stangjern synker noe utover på 1800-tallet, noe en kan anta henger sammen med forbedringer både av ovner og prosesser.