Lest

Lest/læst/kullest/kullæst (ty. Last=ladning)

 

Rommål, bl.a. for trekull.

 

Kullestens volum varierte (som andre mål) fra sted til sted og over tid. Dels skyldtes dette at antallet tønner som ble regnet inn i lesten varierte, dels at tønnemålet varierte.

I dette prosjektet er lesten beregnet til 1,9 m3, eller 12 tønner à 0,16 m3.

1 l. trekull veide ~ 300 kg.[1] Til en l. trekull medgikk omtrent 2 m3 ved fast mål, eller 3 m3 ved løst mål. Se også siden Enhetsmål (søk ’lest’).

 

Ifølge forordn. av 1.5 1683 ble korntønnen regulert til 139,4 m3 (144 potter). Også kulltønnen skulle følge dette mål som gir en l. på 1,67 m3 ved 12 tønner/lest.[2]

            Det er imidlertid nokså usikkert om disse bestemmelser ble fulgt i den daglige drift rundt om på verkene. Utover på 1700-tallet synes det imidlertid å ha etablert seg et fastere praksis knyttet til det såkalte ”Kongsbergske Tønnemaal”. Ved kgl. res. i 1724 var det bestemt at dette mål ”…skal være 1 ¼ Siælands [sjællandsk] Alen høj og breed i firekandt […] og skal 4re saadanne fulle maal-Tønder utgjøre 1 Læst, som er 12 Tønder.” De fleste verkene tok dette Kongsbergmålet i bruk, og det ble senere fastsatt som standardmål for kullmålingen i berglovene av 1812 og 1842.[3]

            At det nye kullmålet ble etablert som standard viser et brev Overbergamtet skrev til to bønder fra Holt (Aust-Agder) der det står at kullmålet skulle holde (omregnet) vel 1,9 m3 (som ved Kongsberg Sølvverk). Dette målet er også bekreftet i ’Bergmanns-erfaringer’ fra 1755.[4]

            Registrerte avvik:

- Tydal (1700-tallet) 1 lest=2,5 m3.

- Vestfold 1 lest = 1,6 m3.

- Næs jernverk: Før 1796 14 korntønner/l.. Etter avtale med bøndene i 1796 12 korntønner = 1,67 m3, (i samsvar med forord. av 1683, jfr ovenfor).

- Bærum verk 9 tønner på lesten = 1,45 m3.

 

Varia:

- Ved transport eller omlasting sank kullet sammen med 10-15 %.[5] For ikke å få trekk kunne bøndene legge tau i bunnen av kullkurven for å riste opp kullet før ankomst. Ellers var det nok ofte slik at kullet ble målt i verkets egne kasser ved ankomst. For at lassene skulle holde fullt mål ved framkomsten, måtte kullkurvene da lesses opp med et visst overmål.

 

 

Fotnoter

1. Vogt 1905 (439):33.
2. NHL:464.
3. Larsen 1996: 104.
4. Opplysningene her fra Berg, Bjørn Ivar 1982 (38):26. ’Bergmanns-erfaringer’ ligger i en uordnet pakke i Sølvverkets arkiv.
5. Fryjordet 1992:136.