|
Tiden f.Kr.
|
Svovel brukt i religiøse renselsprosesser, til bleking av tøy og i fargeproduksjon.
|
|
|
1200-tallet
|
Svovel fikk økt betydning som råstoff ved oppfinnelsen av svartkruttet.
|
Svartkrutt er en mekanisk blanding av salpeter, svovel og trekull.
|
|
Ca. 1300
|
Første kjente omtale av svovelsyre.
|
|
|
2.halvdel av 1700-tallet
|
Svovel brukt som industriråstoff i den begynnende svovelsyreindustrien.
|
Den grunnleggende oppfinnelse for industriell fremstilling av svovelsyre fra elementært svovel gjort i England i 1735. Svovelsyreindustrien også i ettertid den største avtaker av svovel og svovelkis.
|
|
1812-1846
|
Norske forsøk med fremstilling av elementært svovel.
|
|
|
Ca 1812
|
Første kjente forsøk på å fremstille svovel fra svovelkis i Norge.
|
Forsøkene gjort ved Røros kobberverk av verkets marksjeider Aas. Tidfestingen noe usikker.
Andre kilder opplyser at også bergmester Christian E. Heltzen på forskjellige steder drev forsøk med utnyttelse av svovelet i svovelkisen, eventuelt til fremstilling av svovelsyre. Dateringen er også her usikker.
|
|
1818
|
Det første patentet på svovelkisrøsting for svovelsyreproduksjon tatt i England.
|
Patentet ble ikke utnytte kommersielt før ca 20 år senere.
|
|
1820-1844
|
Forsøk med fremstilling av svovel ved Røros kobberverk.
|
Forsøkene falt nokså dårlig ut og gav en meget beskjeden produksjon.
|
|
1839
|
Bruk av svovelkis til svovelsyreproduksjon i England.
|
Foranledningen sterk prisøkning på svovel fra Sicilia etter at kong Bomba (Ferdinand 4.) tok monopol på øyas svovelhandel. Sicilia var hovedleverandør av svovel til det europeiske marked. Etter intervensjon av den britiske utenriksminister Palmerston ble monopolet brutt i 1840, men skaden var skjedd, og forsøk på å utvinne svovel av bl.a. svovelkis var i full gang. De tidligste metodene var utilfredsstillende og mye svovel gikk tapt. Det ble heller ikke gjort noe forsøk på utnytte avbrannen.
|
|
1840-årene
|
Engelske fabrikker tar i bruk svovelkis i svovelsyreproduksjonen
|
De engelske kjemiske fabrikker tok i første omgang kis fra Irland og Tyskland, og sist i 1840-årene også fra berghalder ved oldtidsgruber i Portugal.
|
|
1841
|
Leren Chromfabrik, Trondheim, bruker svovelkis til fremstilling av kromsyre.
|
Kisen kom fra Ytterøen kobberverk.
Første gang vi hører om omsetning og bruk av svovelkis til industriformål i Norge.
|
|
1847
|
Bergmester Sinding legger fram en rapport om forsøk på svovelfremstilling.
|
Forsøkene hadde foregått ved Leren Chromfabrik i Trondheim. Forsøkene førte ikke til noe da Røros kobberverk, som delvis hadde finansiert disse, ikke ønsket å gå inn for prosessen.
|
|
1850-årene
|
Kisdrift ved Løkken verk. Første norske kiseksport.
|
Driften begynte i 1851. Beskjeden eksport.
|
|
1859
|
Lysaker kemiske Fabrik starter produksjon av svovelsyre.
|
|
|
Rundt 1860
|
Europeisk storskaladrift på svovelkis for fremstilling av svovelsyre.
|
|
|
1861
|
Industristatistikken fører opp svovelkis første gang.
|
Produksjonen oppgis til 2700 tonn og refererer hovedsakelig til Ytterøya.
|
|
1861-1872
|
Etableringsperiode for norsk kisindustri.
|
En rekke verk satt i drift: Ytterøya (Trondheimsfjorden), Vigsnes (Karmøy), Valaheien (Sunnhordland) var de ledende kisgruver i denne perioden. Andre gruver i drift i perioden Høidal og Løkken (Meldalen), Undal (Rennebu), Lindø, Dyrås, Dalemyr, Jernsmauget (Sunnhordland), Lindvig (Ullensvang), Gravdal (Kvam, Hordaland), Svanø (Flora).
Tallene fra industristatistikken viser en bratt stigning fra et gjennomsnitt for årene 1861-65 på 14 tusen tonn til det foreløpige toppåret 1872 med 97 tusen tonn.
Flere av smågruvene var bare i drift kort tid og med ganske liten produksjon.
|
|
1861
|
Kiseksport fra Ytterøen verk, Trondheimsfjorden.
|
Eksporten herfra regnes som starten på den norske kisindustrien.
|
|
1861-1901
|
Gjennomsnitt innenlandsk svovelkisforbruk på noe over 2000 tonn/år.
|
Dette gav et samlet forbruk på ca 95000 tonn i perioden.
|
|
1872- 1896
|
Stagnasjonsperiode
|
Perioden preges av en del mindre gruver som faller fra, få nyetableringer og sterkt fallende priser (med enkelte fluktuasjoner), fra 27 kr/tonn i 1872 til 16 kr/tonn i 1896.
|
|
Ca 1890
|
Store røsteovner tatt i bruk på kontinentet for røsting av svovelkis.
|
Se etasjeovn.
|
|
1897-1915
|
Ekspansjonsperiode.
|
I denne perioden kommer store, tunge og varige aktører som Sulitjelma, Orkla (Løkken), og nye Folldal på banen. I tillegg kom Bossmo (Rana), Killingdal, Kjøli (Holtålen, S-T.), og Stordø med for fullt. I tillegg kan nevnes Røstvangen (Tynset) som kom i drift rundt 1905.
Gjennomsnittlig årsproduksjon i perioden 239 tusen tonn mot 56 tusen tonn i foregående (stagnasjons)periode. Første år med over 100 tusen tonn var 1901.
|
|
Rundt 1900
|
Cellulosefabrikkene begynner å bruke svovelkis til fremstilling av sulfittlut.
|
Luten brukt i blekeprosessen. Allerede i 1904-1905 var det innenlandske forbruk 15-20000 tonn årlig.
|
|
Ca 1912
|
Første salg av kiskonsentrat etter flotasjon (Sulitjelma).
|
Skepsis i markedet til røsting av svovelkiskonsentrat i eksisterende etasjerøsteovner (se ovnsrøsting). Det ble hevdet at siden flotasjonskisen var så finkornet, var den så reaktiv at det var umulig å kontrollere varmeutviklingen, med uønsket smelting av kisen som resultat.
|
|
1. verdenskrig
|
Sterk økning i interessen for de norske svovelkisressurser blant de krigførende parter.
|
Svovelkis viktig innsatsfaktor ved produksjon av sprengstoff, ammunisjon og kunstgjødsel. Svovelkiseksporten satte våre utenrikske forbindelser på prøve og førte til den såkalte Kobberavtalen i 1916, se også nedenfor.
|
|
1. verdenskrig
|
Kislastingsanlegg bygget i Ilsvika av Trondheim kommune.
|
Anlegget av stor betydning for bergverkene og for lokal skipsfart. Anlegget kom til å betjene verkene ved eksport av svovelkis - og senere flotasjonskis.
|
|
1916-1924
|
Overgangsperiode.
|
Denne fasen innledes med et markant produksjonsfall fra 513 tusen tonn i 1915 til 295 tusen tonn i 1916. 1915 var et foreløpig toppår, aldri tidligere var det produsert så mye kis og volumet ble ikke overskredet før 10 år senere. Den markante nedgangen skyldtes den nevnte politiske intervensjonen i markedet ved den såkalte Kobberavtalen hvor Norge forpliktet seg til ikke å selge svovelkis til Tyskland.
|
|
1916
|
"Foreningen for eksport av norsk kobberholdig svovelkis" dannet.
|
Foreningen, gjerne kalt "Kiseksportforeningen", dannet av gruver som ble rammet av det generelle eksportforbudet for alle kobberholdige produkter, se Kobberavtalen.
Medlemmene var Folldal gruver, A. Huitfeldt & Co., Nils Juul & Co., Reitan gruver, Meråker gruver, Løkken verk, Røros kobberverk, Røstvangen, Sulitjelma, Svanøy og Vigsnes gruver.
Foreningen nedlagt i 1924.
|
|
1916 (30.aug.)
|
Kobberavtalen inngått mellom Norge og Storbritannia.
|
Ved avtalen forpliktet Norge seg i realiteten til ikke å selge kis til Tyskland mot å få nødvendige tilførsler av kobber fra England, evt. USA. Avtalen ble inngått etter sterkt press fra England.
|
|
1916 (høsten)
|
Svovelkisforeningen dannet.
|
Forening opprettet for å ivareta interessene til de gruver som leverte kobberfattig svovelkis.
Foreningen synes å ha hatt liten betydning og innflytelse. Det er f.eks. ikke kjent at den ble trukket inn i de politiske forhandlinger mellom Norge og England høsten/vinteren 1916/17. For deltakere mm, se oppslaget.
|
|
1917 (jan.)
|
All svovelkiseksport til Tyskland stanses av regjeringen etter press fra England.
|
Grunnet uklarheter i Kobberavtalen fortsatte Norge eksporten av kobberfattig svovelkis til Tyskland mot Englands ønske. Dette resulterte i engelsk kullembargo rundt årsskiftet 1917, og norsk tilbaketog. Striden om den kobberholdige kisen var den alvorligste konflikt mellom Norge og England under krigen. Se oppslaget Kobberavtalen for ytterligere informasjon.
|
|
1918-1927
|
Orkla-prosessen utvikles.
|
Prosessen utnytter kobberholdig svovelkis til produksjon av elementært svovel og kobberskjærstein.
Produksjonsanlegget lagt til Thamshavn hvor det i perioden 1931-1962 ble produsert 2,5 mill tonn svovel og 130 000 tonn kobberholdig skjærstein.
|
|
1923
|
Verdens største kisprodusenter danner et kartell.
|
Blant disse var det engelske Rio Tinto, verdens største kisprodusent, og Orkla. Til sammen kontrollerte kartellet nesten 70 % av verdens kisproduksjon.
|
|
1925-1974
|
Stabilitetsperiode
|
Produksjonstallene viser stor jevnhet gjennom hele 50-års-perioden.
|
|
1931-1962
|
Produksjon av elementært svovel og kobberskjærstein i sjaktovn etter "Orkla-prosessen"
|
Virksomheten foregikk i Thamshavn ved Orkdalsfjorden til smelteverket ble nedlagt.
|
|
1936-1939
|
Kisindustriens toppår.
|
Produksjonen lå i disse årene på over 1 million tonn/år.
|
|
|
|
|
|
1939
|
Norske svovelkisprodusenters forening dannet.
|
Foreningen dannet for å ta vare på gruvenes fellesinteresser i den nye situasjonen som oppsto etter krigsutbruddet.
|
|
Etterkrigstid
|
- Bransjeorganisasjonen "Norske svovelkisprodusenters forening" samarbeider med staten om markedsføring av norsk kis i utlandet.
- Markedsorientering mot Vest-Europa.
|
De tidligere viktige markedene rundt Østersjøen får redusert betydning etter at jernteppet senket seg i Europa (før krigen stor eksport til de baltiske land, Stettin og Königsberg). Finland og Sverige importerer mindre etter krigen.
|
|
1975-1994
|
Avviklingsperiode
|
Perioden innledes med et fall i produksjonen fra 1974 med 659 tusen tonn til 475 tusen tonn i 1975. Produksjonen fluktuerte så noe, uten å komme over 500 tusen tonn i noe år, fram til 1984, hvoretter den falt nokså jevnt nedover mot en brå avslutning i 1994.
Stadig tydeligere orientering mot metallinnholdet i norske kismalmer. Tilsvarende ble svovelkiselementet mer og mer ansett som et avfallsprodukt som ble dumpet.
|
|
1993
|
Landets siste kisgruve, Tverrfjellet gruve på Hjerkinn, nedlagt.
|
Gruven ble drevet av Folldal Verk som ble nedlagt samme år da malmforekomsten på Hjerkinn var drevet ut.
|
|
1994
|
Siste kisnotering i industristatistikken.
|
Noteringen lyder på 809 tonn etter en nokså bratt nedtur fra 428.000 tonn i 1984.
|