Avbrann

Avbrann/avbrand/afbrand/afbrændsel (ty. Abbrand/Abbrände)

Betegnelse brukt om tap av metall eller utskilt masse som følge av pyrometallurgisk behandling.

Begrepet er hovedsakelig brukt i følgende sammenhenger som betegnelse på:

- metalltapet ved oksidasjon i forbindelse med smelting;

- metalltapet ved bearbeidende virksomheter som smiing/fersking og sveising;

- den samlede mengde avfall/slagg som faller ved smelting av malm (historisk);

- gjenværende metallholdig malm/konsentrat etter røsting av kismalm (se kisavbrann).

Metalltapet vil skje som følge av forbrenning, forgassing, spruting, eller forslagging.

Historisk har spørsmålet om a. vært viet mest oppmerksomhet innen kobbermetallurgien da den omfattende femtrinnsprosessen ga mange muligheter for kobbertap.^[1] Problemet var særlig stort på det siste prosesstrinnet, garingen  hvor størrelsen på garherden synes å påvirke a..

Mer generelt kan en regne med at mye slagg også ga høy a.. Derfor var det avgjørende at f.eks. svartkobberet som kom til garing, var så rent som mulig, helst med en gehalt på over 90 % Cu.

Varia:

Begrepene "avbrann" og "avgang" brukes tidvis om hverandre i litteraturen. Dette finner man både hos Rinman (1789), Brünnich (1816), Bedemar (1819) og Lindroth (1955). I dag opprettholdes, så vidt kjent, et klart skille mellom begrepene, idet "avgang" bare brukes om verdiløse avfallsmasser fra oppredningen. Den teknologiske utviklingen driver også fram en mer presis språkbruk.