Sulfidmalm

Mer eller mindre komplekse, svovelholdig malmer som alt etter sitt utseende i naturen kalles kiser, glanser og blender.

 

S. inneholder mineraler med forbindelser mellom svovel og tungtløselige metaller som jern, kobber, sink og nikkel.

            S. har hatt meget stor betydning for norsk gruveindustri som reservegrunnlag for norske kobber-, kis-, nikkel-, bly-, sink- og koboltgruver, dvs langt på vei all norsk gruveindustri med unntak av jernverkene og Sølvverket på Kongsberg.

            I første omgang var det bare kobberet           som var interessant og flere av sulfidmalmforekomstene som ble funnet på 16- 17- og 1800-tallet ble raskt oppgitt fordi prøvesmelting ikke ga nok kobber. I de fleste tilfeller dreide dette seg om mer rene svovelkisforekomster, men noen var også sinkrike.[1]

            For nærmere omtale av de økonomisk viktigste s., se kobberkis, svovelkis, sinkblende, blyglans, magnetkis, molybdenglans og pentlanditt (nikkel). Se også kobbermalm for omtale av de forskjellige s. som har vært anvendt i norsk kobberindustri.

            S. er en stor forurensningskilde når det startes gruvedrift på dem. Når de brytes, kommer de i kontakt med både luft og vann. I dette miljøet blir s. ustabile, det oppstår en oksidasjon og forvitring som medfører at metallsulfidene går over til metallsulfater, f.eks. kobbersulfat CuSO₄, som er vannløselige. Resultatet av dette er at det oppstår surt vann som inneholder tungemetaller.[2]

 

Varia:

- Spesielt for gruveforurensning er at den kan fortsette lenge etter at driften er avsluttet. Det er således mange eksempler på miljøskader fra nedlagte gruver. Her kan nevnes at avrenning fra gruveanleggene ved Kjøli og Killingdal skadet elva Gaula slik at den var fisketom i en strekning på 25 km. Elven Orkla har vært skadet av avrenning fra gruvene på Løkken, Glomma er påvirket av avrenning fra gruvene i Røros-området og Sulitjelmavassdraget er forurenset av gruvene rundt Langvannet.[3] Og elven Folla skal i dag være landets lengste, døde elvestrekning, 12 km nedover fra Folldal sentrum etter driften ved Folldal verk (2010).

 

- Til tross for sin kompleksitet dannet sulfidet fahlerts, ved siden av kobberkis, grunnlaget for en vesentlig del av bronsealderens metallutvinning i Sentral-Europa og Østersjøområdet, muligvis inkludert Norge.[4]