Skram
Skram (ty. Schram)
1. Bred sprekk eller spor hogd inn med hammer og bergsjern i bergflaten som utgangspunkt for videre bryting 2. Endeflaten/arbeidsfronten i horisontale bergrom (orter), også kalt ’stuff’ og ’stoss’ 3. Avhugget stykke malm eller stein tatt som prøve, også kalt håndstein/håndstuff.
Ad 1. Den videre bryting kunne enten skje med kaldkiling eller med fyrsetting.
For videre kaldkiling ble s. gjerne hogd i svakhetssoner mellom malmgangen og sidefjellet, og skulle helst hugges i malmårens underliggende side – liggen. Deretter ble malmen etterslått ut mot s..
Som utgangspunkt for videre bryting med fyrsetting var tanken at fjellet skulle ha et svakt punkt å utvide seg mot når bålet varmet opp bergveggen, fjellet skulle "bryte mot skrammen". Skramhugging skulle således gjøre fyrsettingen mer effektiv og holde vedforbruket nede.,
Fra det såkalte ’kaldkilingsprosjektet’ ved Kongsberg Sølvverk rapporteres at den vanlige praksis var å hugge ut etappevis en smal åpning (ca. 10-30 cm bred) langsetter malmåra, og fjerne det omgivende fjellet med fyrsetting etterpå. Disse åpningene ble kalt "skram". Mange slike skram-drifter ble funnet og er også påvist ved sølv- og kobbergruver i Fyresdal og Seljord i Telemark, og i Sel i Gudbrandsdalen.
Varia:
- Schram har på tysk sideformen Schramme, som vi gjenkjenner i vårt ‘skramme’=risp, flenge.