Sjikt

Sjikt/skikt/skjikt/shicht/schicht (ty.Schicht)

1. Den foreskrevne tid det skulle arbeides; skift; 2. en utmålt mengde gods som skulle smeltes; 3. betegnelse på den siste fjerdedelen av kuxene (andelene) i et gruveseselskap; 4. betegnelse på et arbeidslag med spesifikke arbeidsoppgaver; 5. betegnelse på betalingen for et dagsverk; 6. betegnelse på et lag i berggrunnen. 

Ad 1. S. var av varierende lengde over tid og fra sted til sted. 8, 10 og 12 timer var vanlige lengder på en normalarbeidsdag.^[1] Men ’sjikt’ kunne også brukes om forskjellige type pålagte eller frivillige arbeidsøkter helt ned i to timer.^[2]

Ad 2. ’Sjikt’ som mengdeangivelse sprang direkte ut fra ’sjikt’ som tidsangivelse, dvs. den mengde gods som skulle smeltes i et sjikt.

’Sjiktet’ kunne inndeles videre i ’stikk’ som var den tilmålte mengde som ble påsatt ovnen for å kunne smeltes og utstikkes samtidig (sjiktet var f.eks. delt i 10 stikk.), se stikk 5.

Ved Konnerudverket (Drammen) var ”schicht” en tilmålt mengde slig tilsatt herd (trolig ment gammel herdmasse, se innredning), slagg, trekull og svovelkis. Ved beskikning ble det så påsatt tilmålte mengder av såkalt frisk slig og ”schicht”.^[3]

Ad 3. Opplysningen fra tyske kilder^[4]. ’Sjikt’ brukt i denne betydningen er ikke kjent i tilgjengelig norsk materiale, men kan ha forekommet, kanskje særlig i forbindelse med bergverksaktivitetene i tidlig nytid. Med et vanlig antall på 128 skulle s. utgjøre 32 kuxer.

Ad 4. Eksempel på et slik lag er minersjikt, dvs. et arbeidslag som skal drive med sprengningsarbeid.

’Sjikt’ skal visstnok ha sin opprinnelse i det ”bøhmiske Sprog” (tsjekkisk) hvor det betyr ’avdeling’.^[5]

Varia:

- Nominell arbeidstid for et sjikt med arbeidsslutt kl 1500, kunne være 11 - 12 timer, men med fratrekk for spisepauser og i praksis ofte betalt gangtid fra hjemsted til gruva, kunne den effektive arbeidstid for fjerntliggende gruver komme ned i fire-fem timer om dagen.

- På grunn av en ordning med innarbeiding av tid var det i praksis fri hver lørdag i mesteparten av Sølvverkets driftstid, ved Flesberggruvene også på fredag fram til 1806.^[6]

- I 1904 forslo en sølvverkskomité å utvide arbeidstiden til også å omfatte lørdag da det visstnok ikke var noe bergverk i hele verden med så kort arbeidsuke, og lønna var også for høy i forhold til private verk.^[7] 

- Noen uttrykk og komposita:

      - Anfaringssjikt – tid man brukte på arbeidsveien;

      - biersjikt -  s. man skulker (’ølsjikt’);

      - frisjikt – s. hvor man ikke arbeider, men som man mottar lønn for;

      - helgesjikt – helgearbeid, ofte oppsynsarbeid;

      - ledigsjikt – overtidssjikt;

      - lånesjikt - forsømt arbeidstid som ble tatt igjen på overtid (dial. Røros);

     - nattsjikt – arbeid som for det meste ble utført om natten, f.eks. fra kl 20-04. Kl 4 om morgenen synes å ha vært et nokså vanlig
       skifttidspunkt, også når det ble arbeidet i 12-timers sjikt;^[8]

     - sjiktarbeid – tidsbetalt arbeid, i motsetning til akkordarbeid;

     - sjiktklokke – klokke det ble ringt med ved arbeidstidens begynnelse og slutt;

     - sjiktlønn – lønn opparbeidet i den regulære arbeidstiden;

     - sjiktmester – førte bl.a. regnskap over medgått arbeidstid.

     - ”Komme på sjikt” – komme på jobb;

     - ”gjøre sjikt” – slutte arbeidet;

     - ”ringe sjikt” – ringe i sjiktklokken ved arbeidstidens begynnelse.     

     - ”det er sjikt” – sa man når klokken var blitt så mange at man kunne slutte arbeidet.

Til slutt medtas noen utvalgte komposita fra tysk litteratur.^[9] Dette er ord som ikke er funnet i det disponible materiale på norske forhold. De kan allikevel ha vært i bruk, i en eller annen form, i norsk bergmannsspråk, kanskje særlig på 1600-tallet da den tyske påvirkningen på bergverksdriften var mest merkbar. Det er selvfølgelig også mulig at ordene ikke har nedfelt seg i norsk fordi praksis her var annerledes.

     - Büchsenschicht – sjikt man arbeider til inntekt for knappschaftkassen (understøttelseskasse);

     - Drittelschicht – 8-timerssjkt, dvs 1/3 av et døgn;

     - Frühschicht - morgensjikt, gjerne fra kl 0400;

     - Krankenschicht – sykesjikt; s. man ikke arbeidet pga sykdom, men fikk lønn for;

     - Langschicht – langsjikt, dvs 12-timers s.;

     - Nebenschicht – ’sidesjikt’, dss. ledigsjikt, dvs. lønnet overtidsarbeide;

     - Schichtgebet – bønn før arbeidet begynte for dagen, og evt. ved arbeidstidens slutt;

     - Strafschicht – straffesjikt; s. som måtte arbeides ulønnet som straff for en forseelse;

     - Tageschicht – s. som ble utført utenfor gruven, i dagen;

     - Wasserschicht – s. hvor det bare ble drevet med lensing;

     - Weilschicht – dss. Weilarbeit.