1. Betegnelse på en kjemisk-metallurgisk prosess hvor finfordelt malmmasse vokser sammen til "kaker" pga oppvarming; 2. betegnelse på en agglomereringsteknikk der støv, slig, konsentrater og annet fint materiale herder til fast stoff ved oppvarming og gis en stykkstørrelse som er egnet til beskikning på en smelteovn.
S. kan skje ukontrollert eller kontrollert. I den tradisjonelle kobbermetallurgien var ukontrollert sintring et problem ved kaldrøsting og venderøsting hvor for høye temperaturer i røsten stedvis kunne føre til sammensintring av røstegodset og dårlig gjennomrøsting. Ellers kunne s. inntreffe i ovnen ved smelting med for lave temperaturer. Betegnelser som ’sammensintring’ brukes også i forbindelse med det betydelig problem som oppstod når jernsuer (klumper av utredusert jern) satte seg fast i herdfôringen under smelting.
Fra Norge kjennes bare to kobberverk, Røros og Sulitjelma, hvor s. ble anvendt som teknikk i hyttedriften. Det kan gjerne ha vært flere da problemer knyttet til smelting av finfordelt malm var et generelt problem. Det høye lufttrykket fra blåsebelgene og luftstrømmen i ovnssjakten førte med seg store mengder lettere partikler som flyvestøv o.a. som helt eller delvis gikk tapt.
S. som metallurgisk teknikk er i dag først og fremst i bruk innenfor den moderne ’pulvermetallurgien’ hvor hardpakket pulver i kuleform el.lign. sintres ved omtrent 80 % av pulverets smeltetemperatur.
Fra Røros kobberverk opplyses at det i 1845 og 1847 ble bevilget penger til anlegg av støvkammer og et apparat til "Fortætning af Sublimater og Støvslig fra Gigten [toppen av smelteovnen] ... Fremdriften var imidlertid dårlig: "... paa grund af Mangel paa Fremfærd fra Hytteskriverens Side var ingen af disse Beslutninger endnu gjennemført i 1849." Vi hører ikke noe mer om s. ved Rørosverket før et "Sinteranlegg" nevnes i årsberetningen for 1912. I årsberetningen for 1914 opplyses at anlegget kan behandle 3500 tonn gods (flyvestøv, annet malmstøv og finmalm). Anlegget synes å ha vært i drift til rundt 1930, da man gikk over til brikettering av flotasjonskonsentratet.
Ved Sulitjelma ble s. satt inn i en spesiell teknologi, den såkalte Knudsen-prosessen med bruk av egenutviklet konverter. Ved smeltekampanjens begynnelse ble det kjørt med redusert lufttrykk på konverteren slik at støvet i chargens øverste lag sintret og la seg som "…et dække eller laag på malmchargen, hvilket opfanger og forhindrer de finere partiklers undvigen. Først til aller sidst smelter dette laag..."
Ellers utførte Orkla noen forsøk med kobberfattig skjærstein hvor jernet i steinen skulle omdannes til et hyderoksid, sintres og brukes som jernmalm. Forsøkene førte ikke til industriell produksjon.
S. er en av tre vanlige teknikker for agglomerering av finfordelt gods. De andre teknikkene er brikettering (sammenpressing i former) og pelletisering (fremstilling av kuler som sluttbehandles med s. for å tåle transport og trykk).
Varia:
- Fra Folldal kjenner vi et litt spesielt eksempel på sintring i smelteovnen. Man diskuterte (rundt 1800) om smelteproblemene ved verket skyldtes at ovnen ikke var vid nok. Ved forsøk på utvidelser foregikk det imidlertid ingen smelting overhodet, "smelten" ble bare en sammensintret masse som måtte tas ut klumpvis. Så mislykkede smeltinger hørte heldigvis til unntakene.