Pyttseimer

Pyttseimer/pfützeimer/pfitzember/phitzember/pfytsemerfytseimer/fisseimer/fisemer/fissemmer/fitzhammer/fitzhemmer (ty. Pfützeimer)

 

Lite spann, opprinnelig brukt som øsekar, senere anvendt til forskjellige formål.

 

I bergverksdriften ble p. foruten til øsekar i gruvene, brukt til oppbevaring av erts under sjeidingen og til å ha vann i ved håndboringen^[1]. Disse spannene var lagget med en forlenget stav til håndtak,

For øvrig ble et spann med betegnelsen ’fitzhemmer’ brukt om et oppbevaringsspann for mat i arbeiderboligene på Kongsberg, f.eks. grøtfitzhemmer, og potetfitzhemmer.^[2] Betegnelsene er sannsynligvis dialektiske.

Ordet kommer av det tyske pfützen som betyr å øse og Eimer som betyr spann.

 

Varia:

- P. ble også brukt som vannspann ved garingen av kobber. Når garingen var ferdig, kunne garmakeren med stor kraft kaste vann på garherdens glovarme bakvegg slik at vannet sprutet dråpevis ned på badets overflate og avkjølte det slik at topplaget stivnet og kunne trekkes av herden (1.).^[3]

- P. er avbildet i Agricolas bergverksbok fra 1556, og er funnet i gruvene på Kongsberg. Noen slike spann finnes i Norsk Bergverksmuseums samlinger.^[4]

- Øsing var den enkleste teknikk for å fjerne vann fra en gruve. Det var en jobb for gruveguttene, ”jungene”. Når gruvene kom noen meter under bakken, måtte øsingen suppleres med videre transport, gjerne med oppheising med haspel.

 

Fotnoter