Privilegiebrev
Den formelle, skriftlige tillatelsen til å opprette og drive et bergverk med de spesielle rettigheter og plikter som fulgte med opprettelsen.
I forordningen av 1736 stadfestes den praksis at det var nødvendig for den som ville drive et bergverk, å oppnå en spesiell forlening, eller et p.. P. var et juridisk bindende dokument og det nødvendige juridiske grunnlaget for etableringen av et bergverk. Det gjaldt som en lov, gitt av landets høyeste myndighet, kongen selv. Spesialprivilegiet var dermed også en understreking av hvert enkelt bergverks avhengighet av kongen, og hans suverene rett til å fastsette vilkårene for drift i hvert enkelt tilfelle. Denne rett bygget på en grunnleggende idé i norsk bergrett om bergregalet: Kongene/staten hadde enerett til metallene og utvinningen av dem. Bergverksdrift kunne derfor bare komme i gang ved at kongen overførte sin rett til andre via et p..
Sammen med tillatelsen til drift ga kongen som bergherre en rekke rettigheter som skulle lette driften ved verket. Forutsetningene var at verkseieren måtte holde verket i drift og i hevd, betale den fastsatte tienden, og rette seg etter bergamtet og bergforordningene samt de betingelsene som var gitt i p.. Ble forutsetningene ikke oppfylt, kunne bergherren prinsipielt trekke forleningen tilbake, erklære verket for "falt i det fri", og gi andre rett til å bruke det. En verkseier
kunne også tape sitt privilegium som straff.
P. ble tildelt etter søknad hvor det først og fremst måtte fremgå at malmforekomsten var mutet på forskriftsmessig måte, videre kunne det være av interesse for myndighetene å få kjennskap til prosjektets finansielle og organisatoriske basis og ledelsens faglige kompetanse. Hovedmønsteret i den ruten privilegiesøknaden følger er: En privatperson søker om kongelige privilegier, rentekammeret (finansdepartementet) får saken til behandling, henter informasjon fra de faglige etatene, og tar derpå selv stilling i saken før den legges fram for kongen.
P. så ikke like ut fra verk til verk. Men etter at de store generelle bergforordningene var utstedt, var rammene stort sett gitt for innholdet i brevet i og med de generelle bestemmelsene. I andre del av 1700-tallet kunne det således bli vist til "det som er vanlig for andre verk" når det var spørsmål om p. til et nytt eller gjenopptatt verk.
Privilegiefornyelser ble gjerne søkt for det enkelte verk når verket skiftet eier, og ved kongeskifter. Ved eierskifter kunne verkets stilling vurderes og privilegiene bli revidert, ved kongeskifter var regelen at p. ble stadfestet uten endringer.
For å gi et inntrykk av hvordan en privilegiesøknad kunne se ut, skal her gjengis et forslag til privilegier i ti punkter for Osen jernverk i Romsdal. Forslaget er forfattet av eneinteressent Ole Alsing, og sendt rentekammeret i 1764:
1 Ti års toll- og tiendefrihet på virket jern.
2 Forkjøpsrett til alle jernganger i Romsdal og Sunnmøre futedønmer.
3 En cirkumferens på to mil til alle kanter fra verket, der
a) all tjærebrenning måtte forbys, og
b) bøndene skulle være pliktige til å forsyne verket med det nødvendige kvantum kull og ved, og gjøre den nødvendige kjørsel ved verket - for riktig betaling.
4 Tillatelse til å holde sag og kornmøller til verkets bruk.
5 Verkets betjenter og arbeidere måtte fritas for personlige skatter og pålegg, og for utskrivning.
6 Verket måtte nyte jurisdiksjonsrett over arbeiderne i ringere saker, samt ha rett til å holde auksjoner, skifter etc.
7 Verket måtte selv få anta og avskjedige alle betjenter ved verket.
8 Verket skulle ha rett til fritt kjøp av matvarer på skipene i nærmeste kjøpstad.
9 Bønder som forsømte kulltilvirking, kjørsel og arbeid ved verket, men i stedet fortsatte med "SkovTyverie og ulovlig BondeSkjørsel", måtte ikke stilles for de vanlige domstoler, men stå under bergamtets jurisdiksjon.
10 Sju navngitte sager i verkets distrikt måtte nedlegges.
De fleste punktene i denne søknaden er slike som går igjen i de fleste p., og som på denne tiden nærmest har fått formulars form. Det hører med til historien at søknaden ble avslått av rentekammeret med den begrunnelse at skogen ikke kunne tåle jernverksdrift uten til innbyggernes største skade. Avslaget bunnet imidlertid i flere forhold som det vil føre for langt å gå inn på her. Alsing søkte gjentatte ganger privilegium uten å nå fram, siste gang i 1777.
I arbeidet med en ny berglov etter 1814, fikk Stortingets lovkomité utarbeidet en samlet oversikt over de særprivilegiene som hadde blitt gitt til bergverkene i dansketiden. Oversikten samler rettighetene i 37 punkter, som igjen er delt i tre kategorier. Det skilles mellom de rettighetene som var gitt til de fleste, eller et stort antall av verkene, de som var gitt bare til noen få av verkene, og de som bare var gitt til ett verk. Enkelte av rettighetene er ikke plassert i noen kategori.
I. Rettigheter gitt de fleste eller et stort antall av verkene. (Numrene i parentes er lovkomitéens).
1 (1) Fritak for tiende, toll, aksise og konsumpsjon for et visst antall år.
2 (2) Betjenter og arbeidere fritas for visse offentlige byrder, som skatter, skyssplikt, innkvartering, soldathold.
3 (3) Fritak for utskriving for berg- og hyttefolkene.
4 (4) Rett til å holde sag og kvern ved verket, som oftest bare til verkets eget bruk.
5 (7) Rett til å kjøpe matvarer fra første hånd, direkte fra skipene i nærmeste kjøpstad. I noen privilegier gjaldt rettigheten bare salg til berg- og hyttefolkene, ikke til bønder og andre.
6 (12) Hyttefred, eller rett til å ilegge verksarbeiderne straff med pengebot for forsømmelser og fengsel på vann og brød i noen dager for mindre forseelser.
7 (13) Rett til å få utvist en cirkumferens, der malm, trevirke, kjørsler m.v. ble forbeholdt til verkets drift. Nærmere om cirkumferensrettighetene i pkt.14-21.
8 (14) Bøndene i cirkumferensen skulle "for billig [fornuftig] betaling" utføre kjørsler og arbeid, som hogst og fløting av kulleved. Dessuten skulle de levere en viss mengde av trekull, setteved og bygningstømmer, til en takst som bergamtet satte dersom partene ikke kunne bli enige om prisen.
9 (14a) Det skulle holdes en "forretning" der pliktene ble spesifisert for hver bonde i cirkumferensen.
10 (17) Innenfor cirkumferensen kunne verket fritt benytte skoger, elver og fosser som hørte til kongens og det benefiserte gods.
11 (19) Rett til å få utvist et antall frigårder, der beboerne ble fritatt for visse offentlige byrder som skatter, soldathold m.v., og for utskriving, mot å gjøre kjørsler m.v. for verket.
12 (32) Rett til å ansette og avskjedige betjentene ved verket.
II Rettigheter gitt til noen få av verkene
1 (6) Rett til å selge tobakk på verket og til allmuen omkring.
2 (9) Rett til å losse og lagre matvarer og materialer i visse havner utenfor kjøpstedene, likeledes å utskipe verkenes produkter og eventuelt sagbord på samme sted.
3 (18) Enerett til å benytte cirkumferensens skog, elver, fosser og møller, som kunne brukes til hyttene.
4 (18a) Ingen måtte forpakte skoger i cirkumferensen.
5 (18b) Ingen unntatt verkseieren kunne kjøpe tømmer og ved i cirkumferensen, eller i fire mil omkring hyttene.
6 (18c) Rett til å bygge hengsler for veden i elvene i cirkumferensen.
7 (18d) Plikt til å erstatte skader på hengsler som står fulle av kull- eller setteved.
8 (23) Bøndene skulle bygge broer, og vedlikeholde veier og broer.
9 (24) Rett til å overta steinbrudd, leiretak o.l. innen cirkumferensen.
10 (25) Rett til å anlegge manufakturer og verksteder.
11 (26) Rett til å anlegge gruver utenfor cirkumferensen med samme privilegier som for de innenfor.
12 (28) Rett til å kjøpe malm i områder der andre verk er prioritert.
13 (33) De bøter betjentene skulle utrede, skulle tilfalle fattigvesenet ved verket.
14 (37) Tilsagn om at privilegiene skulle opprettholdes og at det ikke skulle bli lagt nye pålegg på verket.
III Rettigheter gitt til bare ett verk
1 (5) Rett til krohold for verkets arbeidere og bønder.
2 (10) Rett til å innføre svensk jern til foredling, under kontroll av lensmannen og med følgeseddel av ham.
3 (14c) Rett til å få overta skogen omkring gruvene for en billig [fornuftig] pris.
4 (14d) Rett til å la verkets egne folk hugge kulleved og bygningsmaterialer i cirkumferensen, mot å betale en viss skogleie.
5 (15) Forkjøpsrett til gårdene i nærheten av gruvene.
6 (16) Bøndene hadde plikt til å overlate verket de gårdene verket hadde bruk for, til en pris som ved første feste eller etter takst av uvillige [upartiske] menn.
7 (20) Rett til å bygsle frigårdene av bøndene, eventuelt etter takst satt av øvrigheten.
8 (21) Forbud mot all bråtebrenning og unødig kalkbrenning i cirkumferensen.
9 (27) Rett til å skjerpe innen andre verks cirkumferens og få prioritetsrett til slike funn.
10 (29) Rett til malm fra visse vestlandske gruver [i.e. fra Arendalsfeltet] etter takst fra bergamtet, eventuelt brutt med verkets egne folk.
11 (31) Rett til 32 friskysshester årlig, til bruk for eierne eller fullmektige på reiser til og fra gruvene.
12 (34) Rett til å kalle prest til verket.
13 (35) Forbud mot innførsel av fremmed marmor.
14 (36) Rett til å ta 40 personer ut av sjølegdene [gruppe gårder som skulle stille båtmannskap] til verksarbeidere, og disse skulle være fri for utskriving.
VI Rettigheter som lovkomitéen ikke plasserte i noen kategori
1 (8) Rett til å holde provianthus for allmuen omkring verket.
2 (11) Enerett til å anlegge jern- og andre metallverk i Norge, og forkjøpsrett til visse verk hvis de skulle avhendes.
3 (14b) Rett til å kreve mulkt av bønder som ikke leverte det pålagte kvantum trekull eller på andre måter misligholdt cirkumferenspliktene.
4 (22) Rett til fri kjørselsvei til og fra verkene.
5 (30) Rett til å få skyss til og fra verket for billig [fornuftig] betaling.
Varia:
- P. kunne være åpne eller lukkede (missiver). Åpne brev kjennes ved innledningsformelen "Vi gjøre alle vitterlig", mens lukkede brev innledes med "Vår gunst tilforn". I p. til bergverk finner vi den åpne formuleringen, som for eksempel i innledningen til et brev fra 1763: "Vi Friderich den Femte af Guds Naade Konge til Danmark og Norge, de Venders og Gothers, Hertug udi Slesvig, Holseen, Stormarn og Dytmærsken; Greve udi Oldenburg og Delmenhorst - Giør alle Vitterligt at…" (P. datert 6. juni 1763 på Frolands verk til Hans Hagerup og medpartisipanter).
- Vi kjenner ett verk som hele tiden drev uten p. Det var det kongelig eide Årdalsverket. Antakelig har man sett det som unødvendig at kongen ga privilegier til seg selv. Dette svekkede formelle grunnlaget førte imidlertid til enkelte problemer med å få bøndene til å hugge og levere det nødvendige volum kulleved. (Verket hadde ikke behov for setteved til fyrsettingen da bergbrytingen pga gruvenes beliggenhet høyt til fjells så å si bare foregikk med kruttsprengning).
Et annet kongelig verk var Kongsberg Sølvverk. Her ble p. først gitt da kongen overlot verket til et partisipantskap i 1627.