DELPUBLISERING.
Artikkelen kompletteres senere.
Mineral
Samnavn for alle faste, uorganiske bestanddeler i jordskorpen med en karakteristisk krystallstruktur og en ensartet kjemisk sammensetning.
M. er et resultat av geologiske prosesser og er byggeklossene i all bergmasse. Hvert mineral har vanligvis konstante kjemiske og fysiske egenskaper som tetthet, farge, hardhet osv. Disse felles, fysiske egenskaper gjør det mulig å gjenkjenne mineralet i naturen. Det oppdages stadig nye mineraler, og det er til nå identifisert over 4000.
Eksempler på mineraler som har hatt betydning i norsk bergverksdrift er kobberkis, kobberglans, svovelkis, magnetkis, bornitt, hematitt, magnetitt (med ustabile egenskaper), sølv, sølvglans, sinkblende, pentlanditt, blyglans, m.fl.
Metall utvinnes for det meste fra sammensatte m., sjeldnere fra gedigne forekomster, dvs fra malm hvor metallet foreligger i ren, elementær tilstand. I Norge er det meste kjente eksempel på det siste sølvforekomstene på Kongsberg.
’Mineral’ har først i nyere tid blitt et internasjonalt, systematisk vitenskapelig begrep.
Varia:
- Ordet ’mineral’ har sin etymologiske genesis i keltisk. Kelterne var godt fortrolig med gruvedrift og hadde en velutviklet teknologi for produksjon av metallvåpen. Men kanskje var steinsalt det viktigste mineralet for menneskene i tidligere tider da salt ble brukt til å konservere mat. Kelterne drev gruvedrift på steinsalt og solgte sitt salt over store deler av Europa. Moderne saltgruvedrift i Salzburg, Østerrike, har støtt på mer enn 2000 år gamle gruver drevet av kelterne. Man fant også forulykkede gruvearbeidere, nedsaltet og godt bevart!
- Sementvann virker konserverende, ‘livet stopper opp’. I Falun ble en forulykket ung mann, Mads, kjent fordi han så helt uberørt ut da man tok ham ut etter 21 år i gruvevannet. Han ble i samtiden sogar omtalt som et "mineral".