Sementvann

Kobberoppløsning som gir utfelling av metallisk kobber på jern som legges i løsningen (sementering).

Kobbersulfatholdig s. finnes naturlig som gruvevann i mange kobbergruver. S. kan også  produseres industrielt ved utluting av røstegods fra klorerende røsting eller sulfatiserende røsting av kobberkisholdige malmer.

Dannelsen av kobbersulfat (CuSO₄) i gruvevann beror på en oksidasjon av de opprinnelige kobbersulfider på grunn av tilgang på atmosfærisk luft, fuktighet, trykk, temperaturøkning og eventuelt andre momenter.

Varia:

- Som et historisk eksempel på lønnsom opparbeidelse av kobber fra s., kan nevnes utvinningen av kobber fra den sørvestspanske Rio Tinto elva som renner gjennom et av verdens største kobbermalmleier. Midt på 1800-tallet ble det etter sementering fra denne elva årlig levert 75 tonn kobber til den lokale gruve for videre raffinering. Etter lang tids observasjon beregnet man også at elva fra romerrikets fall til 1850 hadde tilført havet utenfor 70-80000 tonn kobber i oppløst tilstand.^[1]

- S. virker konserverende, "livet stopper opp". I Falun ble en forulykket ung mann, Mads, kjent fordi han så helt uberørt ut da man tok ham ut etter 21 år i gruvevannet. Han ble i samtiden sogar omtalt som et mineral.^[2]