Kretssmelting
Spesiell smelting av smelteavfall (krets) er ikke kjent i Norge. Her ble avfall (som f.eks. slagg) med et interessant verdimetallinnhold sendt tilbake til tidligere smeltetrinn for omsmelting sammen med regulært smeltegods på de vanlige ovnene, eventuelt omsmeltet på samme trinn.
KOBBERFREMSTILLING
Kretsen ved kobberverkene var i all hovedsak avfallsprodukter fra siste smeltetrinn, garingen. Dette avfallet ble sendt tilbake til de tidligere smeltetrinnene svartkobbersmeltingen eller skjærsteinsmeltingen, evt. direkte til ny smelting på garherden. Heller ikke ved landets største kobberverk, Røros kobberverk, er det sikker dokumentasjon for k.
Varia:
- Ved det store Avesta garmakeri 7 mil sørøst for Falun hadde man egen k.. Smelteproduktet ble kalt kretskobber, og var renere enn svartkobber, men måtte gares.
SØLVFREMSTILLING
Heller ikke ved Kongsberg Sølvverk finnes sikker dokumentasjon for at man smeltet krets i separate ”kretssmeltinger”. Riktignok er betegnelsen brukt i en oppstilling over smelteprosedyrene ved sølvverket i 1885, men det synes som man her bare mener at krets fra de avsluttende smeltetrinnene avdriving og finbrenning gikk til ny finbrenning.
”Kretssmelting” dukker så opp som betegnelse på smelting i en såkalt ”kretsovn” som var i bruk ved sølvverket far rundt 1913. Dette var imidlertid ikke en ren k. idet kretsen fra prosessene i smeltehytta her ble smeltet sammen rikere godser fra gruve og oppredning.
Fra 1925 ble også røstet cyanidbehandlet gods (se cyanidbehandling) smeltet i kretsovnen.
Det sølvholdige godset ble ved denne ’kretssmeltingen’ smeltet ned sammen med kull, koks og sinders under innblåsing av luft fra en blåsemaskin. Produktet fra smeltingen, kalt råsølv, inneholdt ennå litt fremmedstoff og gikk til blysmelting/avdriving.