Krets/kreds/kress/kretz/krats (ty. Krätz/Krätze/Kruste/Gekrätz(e)/Gekratz=avstrøk, avdrag, avskrap),
Smelteavfall og ovnsavsetninger med et interessant verdimetallinnhold.
K. gikk til omsmelting, som regel på tidligere smeltetrinn, evt. på samme smeltetrinn eller i en egen kretssmelting. Kretsproduktene kunne enten gå direkte tilbake til ny smelting, eller de kunne gis en enkel mekanisk oppredning med bl.a. pukking.
K. var typisk slagg/avstrøk fra de siste smeltetrinn i sølv- og kobbermetallurgien. Annen k. var røykslig (metallholdig sot i røykkanalene), herdfôring med rester av verdimetall etter smelting samt diverse produkter f.eks. fra prøvesmeltinger i probérstuen, se probéring, ”oppsop” fra gulv hvor smelting hadde pågått, avskrapninger av støpestykker o.l.. I tillegg kunne jernsuer og avsetninger (ovnsbrudd) som ble tatt ut av ovner/herder samt annet halvsmeltet materiale som gikk i retur, bli betegnet som ”krets”.
Også avfall fra smeltetrinnene ved seigringsprosessen ble kalt ”krets”, se f.eks. darrkrets.
K. var ofte svært metallrik. Tilgjengelige opplysninger om verdimetallinnholdet i sølvkrets varierer fra 17 til 92 % Ag. Fra kobbermetallurgien has bare en opplysning på 33 % Cu.
"Krats" er svensk og bruken i Norge er usikker, men det kan ha blitt brukt i verksmiljøer nær svenskegrensen, som ved Rørosverket.
KOBBERFREMSTILLING
Innenfor kobbermetallurgien synes ”krets” bare brukt om avfall fra siste smeltetrinn, garingen, og da spesielt om det slagg som ble trukket av under smeltingen. Slagget ble trukket ned på gulvet eller i en egen grop, kalt kretsgrop.
Da motstrømsprinsippet synes å ha vært enerådende ved norske kobberverk, ble all k. sendt i retur for omsmelting ved skjærsteinsmeltingen, eller helst ved svartkobbersmeltingen, gjerne sammen med annet returmateriale som avsetninger fra svartkobberovnen og røstet sporstein. Alternativt ble garkretsen omsmeltet direkte ved neste garing.
Andre garkretsprodukter var kobberskorper/kobberklumper som hadde satt seg fast i garherdinnredningen og avsetninger i røykkanal/støvkammer mellom mantel og pipe over garherden.
Varia:
- Fra Sverige berettes om en systematisk oppsamling av all slags k. fra garingen, kalt "färger": "Skorstensfärg",var kobber som fulgte med røyken fra garherden og avsatte seg i pipen.;"takfärg" var kobbermaterie som hadde kommet med røyken ut av pipen og avsatt seg på taket. Den ble enten sopt ned fra taket om våren når snøen var gått, eller den ble fanget opp i et rennesystem; "kumfärg" var betegnelsen på de kobberpartikler som samlet seg i vanndunken hvor garkobberskivene ble dyppet etter garing; "golvfärg" var resultatet av et arbeid med å samle opp kobberkorn fra gulvet rundt garherden. Gulvet ble for dette formål brutt opp og renvasket med ca 2 års mellomrom. Man tok også vare på såkalt "härdbrott" eller kobberblandete klumper som satt i garherdens fôring, det vi ville kalle ovnsbrudd. En så systematisk oppsamling av k. er ikke kjent fra Norge. Det skal imidlertid legges til at arbeidet ga nokså beskjedne resultater. Forholdene i Sverige og Norge er heller ikke direkte sammenlignbare idet all garing av svartkobber fra Stora Kopparberget foregikk i ett kjempeanlegget i Avesta ca 7 mil sørøst for Falun. Men kanskje gjenspeiler forskjellen i praksis også forskjell i holdninger: "I 1845 var der bevilget til Anlæg af et Støvkammer ved Røros Hytte og i 1847 til et Apparat til "Fortætning af Sublimater og Støvslig fra Gigte [ovssjaktåpningen]" og endvidere til en Flammeovn til Røsting av Slig og Smaamalm; men paa grund af Mangel paa Fremfærd fra Hytteskriverens Side var ingen af disse Beslutninger endnu gjennemført i 1849." Vi kjenner ikke til flere tiltak for å fange opp flyktig gods ved Rørosverket før vi hører om et "Sinteranlegg" som var idrift fra 1914 til rundt 1930, se sintring.
SØLVFREMSTILLING
Ved Kongsberg Sølvverk var k. betegnelse på a) materiale som ble brutt ut av ovner og herder etter uregelmessig smeltegang/smelting av ”vanskelige” malmer; b) avdrag/avstrøk som ble skummet av smelter sammen med glette og slagg; c) herdfôring som var inntrukket med sølv etter avdriving og finbrenning; d) øvrig interessant avfall som røykslig; e) avskrap fra bearbeidingen av edelmetallholdige arbeidstykker; o.a..
Gods klassifisert som k. ble tatt godt vare på og enten smeltet ned i en egen kretssmelting, eller omsmeltet på samme eller tidligere smeltetrinn, evt. etter pukking og vasking sammen med annet metallholdig gods.
En kilde fra 1742 beretter at de ”faldne kretser” vanligvis ble smeltet hvert halvår. Om dette var vanlig praksis i tiden før og etter, vites ikke.
En kilde fra 1846 beretter at k. da ble fraksjonert i "gedigen krets" (k. strøket av metallbadet ved finbrenningen av grovt og ”gedigent sølv”) og "sammensmeltet krets" (bestående av glette, herd, slagg fra samme smelting). Disse k. hadde et svært høyt sølvinnhold, hhv. 92 % Ag (gedigen k.) og 57 % Ag (sammensmeltet k.).
K. fra finbrenningen av sligbasert gods holdt iflg denne kilden 17 %.
Se også myntkrets.