Heisemaskin

Maskin brukt til vertikal transport (fordring) av gods og personell.

 

Historisk har vertikal fordring gjenom sjakt vært gruvedriftens viktigste metode for uttransportering av bergmasse[1]. På 1800-tallet kom også egne h. for personell. Dette tekniske hovedområde har gjennomgått en voldsom utvikling fra de enkleste hånddrevne vinsjer til dagens fordring i elektrisk drevne skipper og mannskapsheiser.[2]

            For en oversikt over fordringsmetodene i bergverksdriften gjennom tidene, se oppslaget fordring. For sjaktfordringen spesielt, se dette oppslag.

            Metodene i fordringsarbeidet kunne være muskelkraftbaserte eller maskinelle. De viktigste h. er gitt egen omtale i dette prosjektet.

For de muskelkraftbaserte, se haspel, tråhjul og hestevinde. For de maskinelle se kjerrat (herunder stangkjerrat), hakemaskin, turbin, vannsøylemaskin, farkunst og dampmaskin. Av moderne, elektriske maskiner er bare skippen gitt egen omtale. Til slutt kan nevnes løfteapparatet paternosterverk som i Norge først og fremst har vært brukt i oppredningen

I et historisk perspektiv er utvilsomt vannhjulet den dominerende h. i norsk bergverksindustri.

 

Fotnoter

1. Enkelte h. som haspel, hestegjøpel og kjerrat ble av og til også brukt til vannheising (lensing) av gruvene. Både hestevandringen og kjerraten var opprinnelig mest brukt som vannheisemaskiner, da vannproblemet var det mest utfordrende i gruvedriften. (Berg B.I. 1998 (25):passim).
2. Her, som på så mange andre tekniske områder, var ikke utviklingen lineær, eller slik at når nye maskiner kom, overtok de for de gamle. Bjørn Ivar Berg skriver om dette: ”Vekslende tekniske behov gjorde det rasjonelt å bruke enklere heisemaskiner sammen med mer avanserte på forskjellige steder i ei gruve eller et gruvedistrikt. Det er også viktig å skille mellom heisehøyde og heisemengder. Gruvenes dyp var ikke nødvendigvis avgjørende for valg av heisemaskin. Dersom det bare skulle hei-ses små steinmasser, kunne enklere maskiner være tilstrekkelige selv i betydelige dyp, mens det motsatt kunne være rasjonelt å bruke en mer avansert maskin også i små heisedyp dersom det ble brutt mye stein.” (Berg op.cit.:111).