Bidjovagge Gruber

Kautokeino kommune.

Finmark.

1968-1993

 

’-’ angir at det ikke finnes informasjon i det tilgjengelige materialet. Opplysninger mottas med takk.

 

OVERSIKT

 

Bergverket Bidjovagge på Finnmarksvidda var et statlig starthjelp-prosjekt med det uttalte mål å skape varige og lønnsomme industriarbeidsplasser i Finnmark etter 2. verdenskrig. Verkets produkter var kobberkonsentrat og gullholdig kobberkonsentrat som ga grunnlag for utvinning av gull.

Staten overtar bergrettighetene i området og gjennomfører omfattende geologiske undersøkelser i 1950- og -60-årene. I 1966 konkluderer NGU med at forekomsten er drivverdig. Driverselskap blir dannet i 1968 og arbeidet med produksjonsanlegget igangsatt samme år. Industridepartementet legger forholdene til rette ved rimelige lån, tilskuddsordninger og avgiftsfritak. Regulær drift kommer i gang i 1970, men kun i dagbrudd, underjordsdriften kommer først i gang i 1974.

Grunnet lave gehalter i kobbermalmen, tekniske problemer, dårlig økonomi pga vanskelig driftsforhold og synkende kobberpriser gikk driften med underskudd og ble stanset allerede høsten 1975 for deretter å gå inn i en driftshvileperiode som varte i 10 år. Verket var nå overtatt av statsselskapet A/S Sydvaranger som hadde kjøpt opp det opprinnelige driverselskapet Fangel & Co A/S i 1973.

I hvileperioden medvirket staten i en gjeldssanering med 25 millioner kroner av i alt 70 millioner tapt ved driften. I denne perioden ble det påvist drivverdige gullforekomster.

Driften ble gjenopptatt i 1985 etter at det finske Outokumpu OY hadde overtatt selskapet året før og ble fortsatt fram til 1991. I denne 2. produksjonsperiode ble det produsert 24000 tonn kobber i konsentrat og 6 tonn gull.

Gruven ble besluttet nedlagt i 1993, og revet/sanert i 1995.

Med gruvens beliggenhet i et samisk reindriftsområde, oppstod snart problemer i forhold til denne næringen, og i 1973/74 ble samenes krav om erstatning for tap av beiteland, støy, forurensninger, tap av fiskemuligheter mm behandlet av skjønnsretten som fastsatte erstatningsbeløpet til i alt 554.000. Etter hvert kom det også til konflikter med den lokale arbeidskraften og med kommunen – distriktsutbyggingstiltaket ble lokalt mer og mer opplevd som et fremmedelement og et problem.

 

 

 

NØKKELINFORMASJON

 

 

Navnevarianter

Bidjovagge gruve/Biddjovagge gruve/Biedjuvággi gruve

Beliggenhet

≈40 km luftl. NV for kommunesenteret Kautokeino, på grensen mellom Finmark og Troms fylke; 700 moh.

Forhistorie 

Malmprøver med kobbermineraler funnet i Kautokeino kommune i mellomkrigstiden, men virksomhet på bergverkssektoren kom først i gang i begynnelsen av 50-årene.

Staten erverver bergrettighetene i området i 1955. Stortingsvedtak om drift i 1968. Vedtaket fattet bl.a. på grunnlag av omfattende geologiske undersøkelser, vurderinger av markedssituasjonen og vedtak fattet i Kautokeino kommunestyre om at gruvedrift var ønskelig.   

Etablering/oppstart – endelig bedriftsnedleggelse

1968-1993.

 

Produksjonsdrift 

1970-1975. 1985-1991.

Eierskap og administrative forhold

1968-1973 A/S Bleikvassli (norsk, privat)

1973-1984 A/S Sydvaranger (norsk, statlig)

1984- 1993 (?)Outokumpo OY (finsk, statlig)

Salgsprodukter

Kobberkonsentrat; gull.

Kunder

-

Malmgeologi

2,5 km langt og flere hundre meter bredt nord-sydgående malmfeltet, bestående av fire adskilte malmkropper + flere mindre satelittmalmer, til sammen ca 3,5 millioner tonn fattig kobbermalm.

Malmene er impregnasjonsmalmer med gullførende kobberkis, svovelkis og noe magnetkis.

Betydelige mengder grafittskifer skaper problemer både for prospektering og drift.

Gehalter                      

Kobber: Ca 2 % Cu i malm, 22 % i flotasjonskonsentrat.

Gull: 1. driftsperiode: Ukjent.

         2. driftsperiode 3,0 g/tonn malm.

Gruver

Bidjovagge gruver I og II.

 

 

Gruvedrift og maskinteknikk

Største dyp en 322 m loddsjakt som skulle løse gruven for vann. Dobbelt pumpesystem grunnet stort vanninnsig.

Brytingsmetode:Skivepallbryting.

Malmen transporteres til styrtsjakter som fører til grovknusere. Opptransportering av masse i beholdere (skip) som tar 4 tonn. Personkurv er bygget sammen med (under) skippen og kan ta 20 personer.

Det harde klimaet gjorde det nødvendig å forvarme ventilasjonsluften før den ble ført ned i gruven.

(Opplysninger fra 1975)

Oppredning

Flotasjon.

Smeltehytte(r) og andre tekniske driftsanlegg

Integrert driftsbygning med knuseanlegg og flotasjonsverk sammen med grubens sjakttårn. I samme bygg befinner seg hjelpeavdelinger som verksteder, kontorer og lager. (Opplysninger fra 1975)

Ikke-tekniske bygg/bygg til allmene forhold

Hybelbygg for 100 personer med tilhørende kantine, bad, garderober, oppholdsrom, etc.

Bedriften disponerte også flere eneboliger i Kautokeino.

Metallurgi og prosessteknisk utstyr

Det ble ikke smeltet ved verket.

Produksjon

For 1. driftsperiode1970-1975: 

411000 tonn råmalm og 24700 tonn konsentrat.

 

For 2. driftsperiode 1985-1991:

24000 tonn kobber i gullholdig konsentrat. 6,2 tonn gull utvunnet ved elektrolyse (eksternt).

Bedriftsøkonomiske forhold

1. driftsperiode: Tap 70 millioner kr.

Transport.

A) Interntransport

B) Transport ut/inn til verket

A.

Pga den værharde beliggenhet ble det bygget et kompakt produksjonsanlegg med minst mulig utendørs transport, således ble f.eks. knuseanlegg og flotasjonsverk bygget i ett bygg sammen med grubens sjakttårn.

B.

Vei via Kautokeino til utskipningshavnen Alta. Avstand 170 km.

Energi

Elektrisitet

Arbeidskraft

Ca. halvparten lokal arbeidskraft.

Fagforeningsaktivitet, andre organisasjoner

Avdeling av Norsk Arbeidsmandsforbund.

Sosiale ordninger, velferdstiltak, helse, skole, kirke

Ingen tegn til sosiale tiltak fra bedriften. Forsøk på å få til bedriftslegeordning, men det ble ikke gjennomført.

Varia/særegne forhold

- Gruvedrift på en marginal forekomst i et tilnærmet rent samisk reindriftsområde (høstbeiteområde).

- Gruveprosjektet som distriktsutbyggingstiltak i et område med et svakt og ensidig næringsgrunnlag. Gruvedriften etablert som moderniseringsprosjekt.

- Mange lokale konflikter (med lokal arbeidskraft, eksisterende næringer, etter hvert kommunen). Gruven blir et fremmedelement og et problem.

 

 

 

DIVERSE

 

 

Kulturminner/sagn/tradisjoner/

arrangementer

-

Kilder

Bidjovagge gruber, i: Bergverk 1975. Jubileumsskrift for bergingeniørforeningen og bergindustriforeningen, s 148-150.

Brenna, Wenke 1980. Gruvedrift i Biedjuvaggi – norsk distriktsutbygging i et samisk kjerneområde, 1967-76. Hovedoppgave H1980.

Bøe, Per 1986 (718). Nord-norsk gruvehistorie – en oversikt, i: Ottar nr. 160., 3. 1986, s 3 -11.

Espelund, Arne 1986 (387). Kobber - vårt gyldne metall, i: Lundberg Nils H. (red.) Grunnfjellet i norsk industri. Norske Metallurgisk Selskap 1986.

Poulsen, Arth. O. 1964. Norges gruver og malmforekomster II Nord Norge. NGU nr. 204. Oslo 1964.

Store norske leksikon

St.prp. 143 (1967-77)

Pers. medd. Svein Lund 11.11.14

http://www.snl.no/Bidjovagge

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Holger_Fangel/utdypning

http://snl.no/gull/forekomst

http://www.snl.no/kobber

Henvisninger

http://www.kautokeino.kommune.no/

 

 

TIDSTABELL

 

År(mnd)/periode

Hendelse

Div. opplysninger

1952-53

Første undersøkelser gjort av svenske Bolidens Gruv AB

 

1953

Boliden søker om konsesjon for bergrettigheter og drift.

Søknaden avslått. Departementet ønsker statlig kontroll med undersøkelsesarbeidet.

1955

Staten erverver bergrettighetene i området og starter egne undersøkelser

Undersøkelsen ble gjennomført i regi av "Kautokeino kobberfelter".

1964

Vedtak i Kautokeino kommunestyre om drift av gruvene.

Vedtaket en inntrengende anmodning om drift pga av vanskelig øk. og  sos. kår, evt med svenske Boliden som konsesjonshaver. Sterk lokal diskusjon om fordeler og ulemper med gruvedrift i området.

1966

Norges Geologiske Undersøkelse konkluderer med at feltet er drivverdig. Planer om drift utvikles.

Klart at forekomsten i feltet var marginal, men tidvis gode kobberpriser driver prosjektet fremover.

1968

(19.juni)

A/S Bidjovagge gruver stiftet.

 

 

Selskapet stiftet som et datterselskap av A/S Bleikvassli Gruber, Hemnes, drevet av Fangel & Co A/S (Fangelgruppen).

1968

(sept)

Anleggsarbeidene for et produksjonsanlegg starter.

Anlegget dimensjonert for produksjon av 240.000 tonn råmalm pr år.

1968-1973

A/S Bleikvassli-perioden

A/S Bleikvassli sto bak driften av selskapet Biedjovagge Gruber A/S etter avtale med Stortinget.

Industridepartementet legger forholdene til rette ved rimelige lån, tilskuddsordninger og avgiftsfritak.

Finansieringen i samarbeid mellom DU og A/S Bleikvassli.

1968 (slutten)

Veien Kautokeino-Bidjovagge ferdig

 

 

 

 

 

 

 

1968

Drift bestemt igangsatt av Stortinget

Stor optimisme rundt prosjektet i Stortinget.

Målet var å oppnå forretningsmessig drift og sikre arbeidsplasser i en sekundærnæring ved statlig hjelp i startfasen (Distriktenes utbyggingsfond). Man beregner 100 arbeidere, delvis lokale som skulle få opplæring gjennom Arbeidsdirektoratet hvis nødvendig.

Utbredt ønske både lokalt og sentralt og blant samenes organisasjoner å holde reindriftsnæringen skadesløs, men uenighet mellom reindriftssamene og myndighetene hva som konkret lå i dette og hva som var til det beste for distriktet.

1970-1975

1. driftsperiode

Mellom 100 og 120 personer arbeidet i anlegget.

1970-1975

Produksjonsproblemer og underskudd.

Lav produksjon og synkende kobberpriser ga underskudd hvert år. Lav produksjon skyldtes for en stor del problemer med flotasjonsanlegget.

1971-1974

Dagbruddsdrift

 

1971

(30. april)

Konsesjon gitt.

Området identisk med det området selskapet hadde søkt konsesjon på, kanskje rundt 1800 km2.

1973-1984

A/S Sydvaranger-perioden

I juni 1973 ble aksjene i Fangel & Co. A/S, og derved A/S Bidjovagge Gruber, overtatt av statsselskapet A/S Sydvaranger.

Industridepartementet mente gruven ville ha større muligheter med et større selskap i ryggen.

1974 (slutten)

Gruvedriften under dag tatt opp.

 

1973-74

Skjønnsretten behandler reindriftssamenes krav om erstatning for tap av beiteland, støy og uro fra anlegget (forstyrret reinen), forurensninger ved utslipp og tap av fiskemuligheter, mm.

Retten fastsatt erstatningsbeløpet til i alt 554.000. Prinsipielt viktig for samene var at overskjønnet fastslo samisk bruksrett som grunnlag for erstatning på linje med norsk eiendomsrett også ved gruveetableringer.

1975 (høsten)

Søknad om driftshvile

Malmgrunnlaget sviktet og forsvarte ikke videre drift. Driftshvile innvilget A/S Sydvaranger av Industridepartementet i jan 1976.

1975-1984

Driftshvile

Enighet i kommunen, fylket og staten om at den beste løsningen for Sydvaranger var en driftshvile hvor staten medvirket i en gjeldssanering. Selskapet innvilges et saneringsbeløp på 25 mill i 1977 av i alt 70 millioner tapt ved driften. Både rimelighetshensyn og hensynet til bedriften og distriktet (Sydvaranger Finmarks største bedrift) ble tillagt vekt ved avgjørelsen.

Den vanskelige situasjonen skyldtes dårlige gehalter, lave kobberpriser på verdensmarkedet, og dårlig økonomi på grunn av de spesielt vanskelige driftsforholdene.

Betingelsene for driftshvile var at gruveanlegget skulle holdes intakt og at det skulle drives aktiv malmleting.

Det reises spørsmål om ansvaret for å skaffe arbeiderne nytt arbeid, bedriften, staten eller kommunen.

Drivverdige gullforekomster påvist i perioden.

5-10 personer arbeidet med malmleting og tilsyn med gruven.

1985-1993

2. driftsperiode

40-50 personer ansatt ved gruven, mens et 50-talls mennesker var sysselsatt via underentreprenører.

1985

Driften gjenopptatt etter overtakelse av finske Outokumpu OY i 1984.

Konsesjon ble gitt 3. januar og drift ble igangsatt 20.juni.

1985-1991

24000 tonn kobber i gullholdig konsentrat. 6,2 tonn gull utvunnet ved elektrolyse (eksternt).

Totalt ble det i denne perioden brutt 1,95 mill. tonn malm.

1993

Gruven besluttet nedlagt.

 

1995

Gruven revet/sanert.

Etterarbeidet fremstår som et eksempel på gode miljøtiltak i forbindelse med en gruvenedleggelse: Bygningene ble revet, slamdammene tildekket, kantene på dagbruddene avrundet og bruddene fylt med vann. Tippene av gråberg ble avrundet slik at de glir inn i landskapet.