Arvestoll

Arvestoll/erbstoll (ty. Erbstollen)

Grunnstoll (1.) ofte drevet av egen foretaker etter særskilt forlening.

A. var en bergrettslig grunnenhet som ga foretakeren (Stöllner) bl.a. rett til 1/9^[1] av produksjonen fra de gruver den løste for vann når stollen var drevet i en nærmere bestemt minimumsdybde under dagen, evt. under en høyere stoll. Var den overliggende stoll en a., overtok den nye stollen den gamles rettigheter da denne nå ble tørrlagt.

Begrepet er forankret i eldre tysk bergrett^[2] og kom inn i den norske bergordningen av 1540^[3]. Så vidt kjent har bestemmelsene om a. aldri kommet til anvendelse i norsk bergverksdrift.

Varia:

- Når anlegg av stoll ble omfattet med egne rettsregler og eget rettsvern, må det ses i sammenheng med at et stollanlegg i tidligere tider ofte var helt nødvendig for overhodet å kunne drive en gruve da det ikke fantes gode, alternative lense- og luftemuligheter på dypet. På tysk sa man på 15- og 1600-tallet at stollen var ”Herz und Schlüssel des Gebirges” (fjellets hjerte og nøkkel) og ”die schönste Kunst auf dem Bergwerke” (det vakreste arbeid som ble gjort ved et bergverk).

- I tillegg til retten til produksjonsavgifter fulgte også andre rettigheter, noe som gjorde stolldrift til et eget, ofte lukrativt forretningsområde for driftige foretakere.

- Det største arvestollprosjekt en kjenner er Rothschönberger Stolln, Freiberg, Sachsen, (1844-1877), som da den var ferdig, var over 50 km lang, med alle sidefløyer. Trolig verdens største stollprosjekt.

Fotnoter

1. For fastsettelse av ’niendedel’ ( ty. der Neuntel) var beregningsgrunnlaget 1/9 av det som var igjen etter at fyrsten hadde fått sin tiendedel. På denne måten ble niendedelen også 1/10 av samlet produksjon. Under visse forutsetninger kunne denne niendedelen endres til ’åttendedel’, ’tolvtedel’ osv., hele tiden beregnet etter fyrstens tienddel. (Veith 1871:351).

2. ’Erbstollen’ skal første gang være nevnt i en kilde fra 1308. (http://www.bgvr.org/bergbau/erbstollenrecht).

3. I hht til den norske bergordningen skulle minimumsdybden være 10 lakter eller ≈20 meter (Berg 2006 (287):392.
Hvor sterkt stollen sto i tysk bergrett vises ved at hele den tredje delen av bergordningens fire deler har stoller (arvestoller) som tema. (Nagel 1986 (66):102).