Tilslag

Tilslag/tilsats/forslag (ty. Zuschlag, Vorschlag)

Fellesbetegnelse på alle typer stoffer som ble tilsatt smeltingen.

T. ble satt på ovnen i tillegg til beskikningen av malm og brensel:

1. som hjelpestoff for å gjøre malmen lettere smeltbar, bedre utsepareringen av metallet og fremme slaggdannelsen, se flussmiddel og kvarts;

2. som metallsamler (for eksempel ble svovel tilsatt svovelfattige beskikninger for å danne en mer kobberrik skjærstein;

3. for å innvinne metall og eventuelt andre stoffer i slagg og avfall fra andre smeltinger (se krets);

Noen stoffer hadde i større eller mindre grad en dobbelteffekt, f.eks. kunne svovel fungere både som fluss og som metallsamler, mens slagg ble tilsatt som t. både som fluss og fordi innvinning av gjenværende metall kunne være interessant.

Varia:

- Agricola anbefaler i sitt metallurgiske hovedverk De re metallica fra 1556 at behovet for t. vurderes etter fargen på røyken fra en glødende malmprøve (probering). Det beste er om røyken er purpurfarget for da trenger malmen trolig ikke noe tilslag i det hele tatt. Hvis røyken er blålig, må det tilsettes smelteprodukter (stein) fra svovelkis eller kobberkis; hvis røyken er gul, tilsettes blyglette (blyprodukt fra sølvsmeltingen) og svovel; hvis den er hvit, svovel og jern osv.

Agricola understreker at slikt proberingsarbeid gir viktig informasjon om både mengder og art tilslag slik at unødige kostnader kan unngås ved smeltingen i stort. Han advarer også mot at kostnadene ved bruk av tilslag skal overstige verdien av det metall som utvinnes. Disse rådene og advarslene er like aktuelle i dag.

Om "tilslag" skriver Agricola bl.a. (forf. oversettelse): "De har en sterk virkning, men vi vet at ikke alle har den samme virkning, og mange har varierte og komplekse egenskaper." ^[1]

Ellers samsvarer hans oversikt over formålet med de forskjellige t. i all hovedsak med listen ovenfor.